Jenny Erpenbeck er født i 1967 i DDR. Hun er utdannet bokbinder og har arbeidet innenfor teateret med alt fra påkledning til regi. Hun debuterte som forfatter i 1999. Dette er den andre boken som er oversatt til norsk.
Vi følger en navnløs kvinne gjennom livet, eller vi kan kanskje si gjennom fem liv. Fem ganger lar forfatteren hovedpersonen dø, første gangen som spedbarn i Galicia, siste gangen som 90-åring på et aldershjem i Berlin. Etter hver av livsavsnittene får vi en sekvens med "hva hvis noe annet hadde skjedd..." og vi følger den alternative tråden videre. Første gangen er det den unge moren som i stedet for å gi opp når spedbarnet kveles gnir barnet inn med iskald snø så det gisper til av sjokket. Senere er det andre alternativer som stopper døden - politiske valg - personlige handlinger.
Det er ikke egentlig en bok om parallelle handlinger slik som vi har fått noen av i de siste årene. Det er heller det at vi i boken opplever døden som tilfeldig, som noe vi har tett på oss og som av og til kan påvirkes av valg som blir tatt. Men mesteparten av boken handler ikke om dette - den handler om et interessant liv. Hovedpersonen er datter av en jødisk kvinne og en ikke-jødisk statsfunksjonær. Boken starter med en rystende pogrom i Galicia som nå er delt mellom Ukraina og Polen. Hovedpersonens bestefar blir drept, moren er ei lita jenta som overlever sammen med moren sin. Senere flykter familien, dvs. hovedpersonen med foreldre og lillesøster og bestemoren til Wien. Det er like etter 1. verdenskrig, det er stor nød og familien klarer seg på et vis på farens lusne funksjonærinntekt. Hovedpersonen er en ungjente, tynget av de vanskelige leveforholdene, sorgen etter en venninne som nettopp er død og ulykkelig kjærlighet. Det får henne opp i en skyteepisode der hun blir drept.
Igjen får vi et alternativt handlingsforløp og hun lever videre, studerer og blir revolusjonær kommunist i Wien, blir skribent og oversetter, gifter seg med en meningsfelle og reiser til Moskva når nazistene har tatt makten. Nå møter vi henne når hun prøver å forlenge oppholdstillatelsen. Stalin har satt i gang Moskvaprosessene, det er et svært usikkert liv å være aktiv kommunist. Hennes mann er allerede arrestert og sendt bort, kanskje til en leir - hva vet hun? Hun blir arrestert og havner selv i arbeidsleir og bukker til slutt under der. Men forfatteren vil ha oss videre og vi får se at navnet hennes kunne godt ha blitt flyttet fra dødslisten til listen over de som fikk visum, hvis bare....
Hovedpersonen får et betydelig navn som forfatter i DDR og har bosatt seg i Berlin med sin sønn som hun fikk i et tilfeldig forhold i Moskva. Selv tror han at hans far var morens avdøde ektemann. Vi bli kjent med hennes nåværende liv gjennom sønnen som holder på å stelle istand morens begravelse - hun er død etter et stygt fall ned en trapp i leiegården der hun bor.
Men så lever hun likevel videre og vi møter henne igjen på et aldershjem like før 90-årsdagen. Og vi møter sønnen som er i Wien og vil kjøpe noe til moren som kan minne om hennes oppvekst. I antikvitetsbutikken treffer vi igjen noen gjenstander som stammer fra hjemmet til bestemoren til hovedpersonen - bl.a. en gammel klokke samt Goethes samlede verker. Den jødiske bestemoren ble sendt til en utryddelsesleir under krigen og hennes eiendeler var fritt vilt i datidens Wien. Men sønnen kjenner ikke disse gjenstandene og tar med seg noe annet til sin mor som sovner inn på de siste sidene.
Det er en aldeles nydelig bok som samtidig gir oss interessante glimt av Øst- og Mellomeuropa gjennom hele 1900-tallet. Kanskje noe av det sterkeste er beskrivelsen av alle tankene hovedpersonen gjør seg når hun sitter i Moskva som skal søke visum. Alle bekjente som har falt fra berømmelse og høye posisjoner til dødslistene. Skal hun fortelle sannheten? Hvor mye skal hun si? Er det best å virke som en angrende synder eller er det bedre å late som hun ikke vet? Og så spiller det egentlig ingen rolle - det er kvoter på hvor mange som skal avsløres og det er mer snakk om hell og uhell og dagsformen til dommerne.
Dette er en bok jeg vil anbefale og jeg vil gjerne lese mer av Jenny Erpenbeck. Dessuten kommer hun til litteraturfestivalen på Lillehammer i år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar