Erlend O. Nødtvedt: Vestlandet

Dette var en av bøkene som ble presentert på bokpraten i Stavanger som "forberedelse" og inspirasjon til Kapittelfestivalen høsten 2018. Det ble den som fikk bli med meg hjem.
"Vestlandet" er en slags roadtrip og handler om en reise to kamerater foretar seg på kryss og tvers av Vestlandet. Det er Erlend (forfatteren selv) og Yngve (har han en levende modell?) De har satt seg fore å bringe hodeskallen av Anders Lysne fra Bergen til hans hjemsted Lærdal der de mener den hører hjemme. Hodeskallen har de tatt fra en monter på en utstilling.

Anders Lysne er en reell person. Han var Lærdalsbonde og var med på bygge veien over fjellet og fikk som de andre veibyggerne løfte fra kongen om at de var fritatt for å bli utskrevet til militærtjeneste så lenge som de vedlikeholdt veien. Men så ble de likevel tvangsutskrevet (muligens var ikke kongen involvert). Anders Lysne samlet bøndene til protest og for det ble han halshugget i 1803.

Det er mange andre virkelige personer i boken som figurerer i mer eller mindre oppdiktede hendelser, spesielt fra litteraturhistorien. Det er ikke mangel på oppdiktede personer heller med fantasifulle navn og av og til nesten ikonaktig oppførsel. Noen av dem tilhører Vestlandske Frigjeringsfront, VFF - en organisasjon de ikke har så mye til overs for men likevel har litt sympati med. Reisen foregår i en gammel "nikotingul" Toyota Camry og den blir stadig fylt opp med "nødvendighetsartikler" som er alkoholholdig drikke og som de politisk ukorrekt nok jevnlig heller i seg betydelige mengder av gjennom hele turen.

Boken starter med at guttene tar seg inn i kjelleren til Olav H.Hauge og forsyner seg med sider og diverse bøker fra et kjellerarkiv. Olav H. Hauge døde i 1994, men det har de ikke fått med seg. Så går ferden videre på kryss og tvers av vestlandsfjorder, over fjelloverganger og til øyer i havgapet. De går i fotefarene til størrelser som nevnte Olav H. Hauge, Jacob Sande, Per Sivle, I.C.Dahl, Salhuskvintetten, Ivar Medaas, Ivar Aasen, Ludvig Eikaas, Kenneth Sivertsen, Jon Fosse - sistnevnte dukker faktisk opp i egen person på landstedet i Gulen. De har stappet så mange vestlandske kulturpersonligheter inn i romanen som det er plass til og vel så det - ved siden av de fiktive.

Det tok litt tid før jeg ble venn med boken. I begynnelsen syntes jeg det bare var et stort røre, og lurte på hva som var vitsen. Nå er jeg jo vestlending selv, og det som fikk med til å henge med var kanskje alle referansene til vestlandsfenomener som jeg kjente meg så veldig igjen i. Stedsnavn - ei lita bygd der jeg var på sommerferie med en venninne i barndommen. bratte, steile veier der vi kjøre på familieferie. Måbødalen. Tokagjelet. Kultursteder som Eikåsgalleriet i Jølster og Boknatti i bokbygda Fjærland. Fergene. Broene. Rasfaren. Sommernettene. Regnet.

Det er en fantastisk historie som blir fortalt, om selve reisen. Vi befinner oss også i et Vestlandet et lite skritt inn i klimakatastrofen. Ekstremvær, ras og en vegg av regn som tar liv av en vindusvisker er en del av opplevelsen. Virkeligheten strekker nok ikke alltid til - men så tar diktningen over og legger til overnaturlige folk og hendelser. Jeg gir meg bare fullstendig over og følger kameratene med på den elleville ferden helt til slutten.

For en roman!!