søndag 27. januar 2019

Tharaniga L. Rajah: Det er lenge til skumring


Det er lenge til skumring
Dette er en av de seks nominerte bøkene til P2-lytternes romanpris 2018. Det er forfatterens debutroman og handler om en oppdiktet nær fremtid med etnisk rensning, krig, terrorisme og vold mellom naboer. Ikke i Asia eller på Balkan, men i vårt fredelige Norge. De etniske konfliktene er mellom samer og nordmenn, ikke mellom muslimer og kristne eller mellom nordmenn og innvandrere.

Tharanga Raja er oppvokst i Norge, på Moi i Rogaland med foreldre fra Sti Lanka og hun har ingen røtter i Nord Norge eller i samiske miljøer, så dette er er dristig prosjekt. Ved å velge sameland og Norge plasserer hun rasisme og etniske konflikter midt i blant oss, der vi trodde vi var ganske så oppegående og «sunne».

Rammen for romanen er denne: Den høyreekstreme Jan Selkyst kom til makten i Norge og gradvis fikk partiet hans folk med på etnisk rensning av samene. Samtidig herjet den store skandinaviske krigen. Samene ble drept eller samlet i leirer der mange døde av sult. Etter krigen ble leirene åpnet av internasjonale styrker og FN tildelte samene et område i Finmark rundt Kautokeino.

Hovedpersonen Raisa har reist fra leiren på Falstad sammen med datteren Nasti for å leve tradisjonelt med reindrift. Mange samer vender tilbake til Sameland. Raisa opplever sterk tilknytning til det samiske samfunnet og har kommet seg etter sulten og elendigheten i konsentrasjonsleiren. Men det er stor motstand bland  mange nordmenn mot det samiske området og Sameland blir angrepet på flere fronter. Raisa drar til fronten, hun er i relativt god fysisk form og hun har lært seg å bruke våpen. Samene har et sterkt flyvåpen og klarer å slå tilbake både mot de norske og de russiske styrkene. Vi følger Raisa under erobringen av Murmansk på Kola der hun blir konfrontert med krigens voldsomheter, bakholdsangrep fra russiske snikskyttere og forskremte russiske familier som gjemmer seg der de rykker frem mellom boligblokkene.

Nå strekker Sameland seg over det meste av Finnmark og Kolahalvøya. Samene sikrer grensene sine og det blir våpenstillstand. Mange nordmenn har forlatt hjemstedene sine og havnet i flyktningeleirer i Finland. Det samiske samfunnet er under oppbygging, det bygges nye boligområder, veier, skoler. Norske flyktninger slipper inn på dagpendling for å jobbe, gjerne i underbetalt arbeid. Norske antisamiske organisasjoner nører opp under misnøye i flyktningeleirene og en radikal kristen organisasjon er i medvind. Terroren brer om seg. Det foregår kidnappinger og raid mot enkelte hus. Ingen kan føle seg trygge lenger.

Boka er skrevet i 1. person, alt er fortalt gjennom Raisa og det fungerer svært bra. Det blir personlig samtidig som hennes svakheter kommer godt frem: Hvordan hun ønsker å gjøre hva som helst for at Nasti skal leve i trygghet. Det bringer henne til krigen, til fronten og fjerner henne samtidig fra henne som hun ønsker å verge. Raisa har også selv fordommer trass sin evne til empati.

Språket i boka er nydelig. Av og til hardt og røft og av og til nesten poetisk eller drømmende. Rajah skriver på nynorsk og bruker mye samiske ord og uttrykk. En del er samlet i en ordliste bak, bl.a. ordet for same og for reinsdyr i 6 forskjellige bøyninger! Det kan være litt tungt å komme igjennom, men det kler historien og får landskapet i Finnmark i de forskjellige årstidene til å tre frem på en fin måte. Det er også ganske tøffe skildringer av krigen, vi kommer veldig tett innpå trefningene gjennom Raisa. Dette blir en sterk og intens kontrast til skildringene av livet i gammen og på vidda. Det er også noen grufulle skildringer av voldsepisoder. Selv om det er brutalt virker det nødvendig for handlingen.

Jeg synes boka får godt frem hvordan et samfunn som det norske kan gå i oppløsning, hvordan folk som før levde godt side ved side kan vende seg i mistenksomhet og hat mot hverandre. Det er samene som har vært undertrykt i århundrer og de har delvis blitt fratatt sitt språk - det norske samfunnet er helt klart «fienden» i fortellingen. Men også i det samiske samfunnet vokser det gradvis frem ønske om å holde de norske tilbake, og den samiske hæren holder seg ikke for god til å gå til angrep på sivile.

Enkelte deler av historien kan kanskje virke usannsynlige, som at Sameland klarer å slå tilbake både nordmennene og russerne på slagmarken, men jeg velger å akseptere forfatterens univers med et sterkt svekket Russland og et Sameland med mye internasjonal støtte.

Jeg synes dette var en svært sterk bok.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar