Dette er bok nummer 2 i trilogien om tvillingene Claus og Lucas som vokser opp under 2, verdenskrig hos sin nokså groteske bestemor i en småby like ved grensen et sted i Ungarn. Første bok var skrevet som en dagbok der tvillingene førte en svært nøktern opptegnelse over sine opplevelser i grensebyen. Etter krigen er grensekontrollen minst like streng som tidligere, men nå er det det kommunistiske regimet som vokter grensen. På slutten av første bok klarer Claus å flykte over grensen.
Lucas er nå alene. Han er ensom og savner tvillingbroren som om det var en del av ham selv som hadde forlatt ham. Han holder på å gå helt i hundene, men så klarer han å stramme seg opp, begynner å dyrke grønnsaker i hagen igjen, spiller på kafeene for penger og omgir seg med noen få, gode venner. Det er bokhandleren Viktor, den søvnløse gamle mannen som bor rett overfor Viktor, det er presten som han skaffer mat og den homofile funksjonæren Peter som hjelper ham med ID kort. Det er ikke bare enkelt når han har levd under radaren siden moren kom med tvillingene for 10 år siden uten noen skolegang eller helsetjeneste av noe slag.
Han treffer på den 18-årige moren Yasmine og tar henne inn sammen med den pukkelryggede babyen hennes. De blir boende hos ham og han blir som en farsskikkelse for Mathias. Så treffer han bibliotekaren Clara som er alene etter at mannen hennes ble drept av myndighetene. Clara er noså motvillig, men etter en tid får de et forhold. Det setter Yasmine lite pris på, og hun truer med å ta Mathias med seg til storbyen. Men en dag er ikke Yasmine der når Mathias våkner og Lucas sier at hun har reist og etterlatt Mathias hos ham.
Så går livet videre. Større og mindre tragedier finner sted blant menneskene som Lucas omgir seg med - til slutt rammer det ham også direkte. Mot slutten kommer også Claus tilbake til byen.
I den første boka var tvillingene en enhet, de fortalte dagboka i kor, du kunne ikke skille den ene fra den andre. I denne boka er de blitt to personer, de har fått hver sine navn - som er anagrammer av hverandre. Er de virkelig to personer? Det blir spennende å lese den siste, kanskje får vi svar på det i den? Ellers er det mye i fortellingsmåten som ligner - alt er beskrevet knapt og saklig uten at det ligger følelser i teksten - likevel er det nok av kjærlighet, ømhet, hat, fortvilelse og desperasjon bakenfor teksten og det er kanskje det som er genialt ved disse bøkene. Spesielt synes jeg Lucas' følelser overfor Mathias kommer godt frem. I den første boka var det krigen og nazismens grusomheter som var bakteppet, men som vi nesten ikke møtte direkte. I denne er det den manglende friheten under det kommunistiske partiveldet som er bakteppet - vi aner også oppstanden i 1956 i bakgrunnen.
Likevel likte jeg bedre den første boka - den geniale fremstillingen av tvillingenes egenoppdragelse gikk som en rød tråd gjennom boka og den merkelige blandingen av grusomhet og empati som tvillingene omgav seg med. Men jeg ser frem til avslutningen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar