Dette er den første boka Lars Saabye Christensen skrev etter trilogien "Byens spor", den som han trodde skulle bli hans siste. Dette er ingen roman, heller ikke noen biografi, hva slags bok er det egentlig? Han skriver her om sin farmor, men egentlig skriver han mest om sine tanker og minner om sin farmor, ellers skriver han vel så mye om sin farfar.
Boka starter med hans besøk hos sin far som var sykehjemspasient i 2009 og ingen visste om han ville oppleve sin 90-årsdag en måned senere. Christensen ber faren fortelle om Kina, der farfaren arbeidet for et redningsselskap i seks år. Farfaren dro til Hongkong like etter han giftet seg, og litt senere reiste Hulda alene etter ham med båt fra Marseilles. Faren har i alle fall ingen egne minner fra årene i Kina, han ble født etter at foreldrene hadde vendt tilbake til Europa, men kanskje han har noen minner, noe hans mor har fortalt ham?
Det er ikke svært mye faren kan fortelle på tampen av sitt liv. Og aller mest får vi vite om farfaren som var sjømann fra nokså enkle kår. Flittig og nøysom steg han i gradene, lærte seg navigasjon, ble styrmann på redningsekspedisjoner til Grønland og ble så godt ansett i redningsrederiet der han arbeidet at han ble utestasjoner i Hong Kong. Gjennom brev, avisintervjuer, anbefalelsesskriv og annet skriftlig materiale får vi vite ganske mye om Jørgen Christensens liv som sjømann og sjøoffiser. Men hustruen Hulda finnes det ikke mye dokumentasjon om, så der må vi følge Lars Saabye Christensens mentale reise der han prøver å gjenskape bruddstykker av farmorens liv, særlig hennes liv i Hongkong. Noe stammer fra forfatteres egne minner om farmoren, noen bilder som han har, mange besøk i besteforeldrenes danske hjem, men det meste skaper han selv når han ser for seg hvordan tilværelsen hennes kan ha artet seg.
Christensen var også selv i Hong Kong, på en avstikker etter et besøk i Kina for å promotere oversettelsen av romanen "Beatles". Dette avsnittet ble veldig levende for meg siden vi hadde et to dagers stopp i Hong Kong på vei fra Vietnam i 2017 og jeg ble veldig fascinert av byen. Og Lars Saabye Christensen er ikke snauere enn at han klarer å mane frem farmoren sin der hun 100 år tidligere går i land i denne byen så hun trer riktig så levende frem for oss..
Det er en fin liten bok, dette her. Den som er ute etter å få vite mer hvordan danske Hulda Christensen hadde det i Hong Kong kan kanskje bli skuffet, men den som vil følge Lars Saabye Christensens funderinger over sin egen og familiens historie har mye å glede seg til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar