Morten Bjerga: Fyrtårnet

Dette var Morten Bjergas debutroman. Jeg har lest hans roman om en av sine forfedre, jeg tror det var tippoldefaren og den gjorde et kraftig inntrykk på meg så jeg tenkte å prøve en av hans andre bøker.

Denne boken handler om en prest som har kommet på kant med prestetilværelsen og samler tolv personer til et års opphold på et ensomt fyr iutenfor Jæren som de skal tilbringe med samtaler, meditasjon og bønn. Det er en svært broket forsamling, alt fra to somaliske asylsøkere via fiskere til en sliten  Hells Angels-aktivist.

I begynnelsen går dette veldig bra, de har avtale om forsyninger fra land og lever i fred og fordragelighet og har interessante diskusjoner.  Men så oppstår det en konflikt med samfunnet på land som jeg oppfatter har sin bakgrunn i de somaliske flyktningene. Det skjer en voldelig handling, og etter det blir konflikten gradvis mer tilspisset. Flere og flere dør, både av våpenbruk og andre dramatiske hendelser. Til slutt sitter bare presten igjen. Og skriver.

Dette kunne ha vært en god ide, det er mye symbolikk i plottet med presten og de tolv disiplene og mange av spørmålene presten stiller seg knyttet opp mot hendelser fra Bibelen er tankevekkende og interessante, men når folk begynner å bli drept blir det for stor avstand mellom disse voldelige hendelsene og presten sine kommentarer. Jeg synes rett og slett at historien ikke henger sammen.

A.J.Kazinski: Den siste gode mann

Jeg leste nylig en annen roman av dette forfatterparet, og ble så begeistret at jeg ville prøve en til med en handling som ligger noen år foran "Drømmetyderens død". I jakten på de som utrydder de 36 gode menneskene treffer Niels Bentzon her astrofysikener Hannah Lund, han er fremdeles gift med Kathrine men vi aner at forholdet er på vei nedover.

Historien er bygd opp rundt en myte i den jødiske Talmud om at Gud skal ha plassert ut 36 gode mennesker i verden som beskytter oss alle. Underforstått at hvis disse dør er det ute med oss.  Det har forekommet en del merkelige dødsfall forskjellige plasser på kloden, felles for dem er at ofrene har noen merkelige tegn på ryggen som kan se ut som brennemerker som viser et tall på ulike tallspråk. Den itelienske etterforskeren Tommaso di Barbara har forsket på disse dødsfallene og de to siste kjente tilfellene hadde tallene 33 og 34 på ryggen.
Niels Bentzon er en av Københavnerpolitiets eksperter på forhandling i gisselsituasjoner og etter et nervepirrende gisseldrama mener hans sjef at han trenger andre oppgaver i en periode og han blir satt på denne saken om de drepte, gode menneskene som Interpol er varslet om. Niels går løs på saken og finner mer informasjon enn det di Barbara har funnet ut, og da han kommer i kontakt med Hannah Lund får de frem et system, et slags mønster som preger drapene og som peker ut både tid og sted for offer nummer 35 og 36 - ikke uventet er København adressen for et av dem.
Og gradvis nærmer de seg tid og sted for den neste forbrytelsen og har samtidig fått samlet inn mye informasjon om mange av de andre tilfellene som gjør det lettere å ringe inn de siste sannsynlige ofrene. Og det er her jeg synes historien tipper over i en slags kvasitriller og opprullingen av forbrytelsene blir noe helt annet som jeg ikke skal røpe her, men jeg synes ikke det fungerer. Jeg la rett og slett fra meg boka da jeg hadde seksti sider igjen, for ordens skyld skumleste jeg mot slutten for å se om det var noen lyspunkter ved oppklaringen, og det syntes jeg ikke det var. Og ikke syntes jeg det hjalp å blande inn elementer fra "Nær døden-opplevelser" heller. Det hadde kanskje vært nok om de hadde nøyd seg med det.

Tor Åge Bringsværd: Djengis Khan

Denne boken ble først utgitt i 1987 og er en slags oppfølger til "Barndommens måne" som jeg nylig har lest. De utgjør nr. 1 og 2 i "Gobi-serien" og denne boka ble nominert til Nordisk råds litteraturpris. Jeg begriper ikke hvorfor jeg ikke leste dem når de kom ut, jeg hadde kanskje en oppfatning av at det var en slags science fiction. Man kan kanskje se på det som en slags omvendt science fiction, bare at vi ser tilbake i tid, og på en måte befinner vi oss i et annet univers.
Wolfgang fra Godesberg som startet sin barndom i barne-korstogene og ble en omreisende gjøgler har nå slått seg ned i byen Jiayuguan der han skjuler seg for sine fiender hos den vakre Tiao Ch'an som livnærer seg på prostitusjon. Vi vet ikke helt hvorfor han er forfulgt, men det kommer noen tråder helt på slutten av boka, og jeg vet jo det er flere bøker i Gobi-serien......
Også i denne boken tilbringer Wolfgang tiden med å skrive ned en beretning på silkeruller, og denne gangen skriver han beretningen om den mongolske gutten Temujins vei fra sin oppvekst i en liten yurt til å bli den mektige Djengis Khan, hersker over det meste av Asia og deler av Europa. Det er dette som er handlingen i boka, og det er en handlingsmettet historie som blir rullet frem for oss, med stammefeider, bruderov, lojalitet og svik, først og fremst konflikter mellom de forskjellige stammene i det som nå er Mongolia men hele tiden lurer Cathay i bakgrunnen, Cathay som vel tilsvarer våre dagers Kina og som Temujin kommer til å legge under seg når han er blitt Djengis Khan.
Wolfgang skriver sin beretning på silkeruller, men han er også en gjøgler og skuespiller og noen ganger får vi Temujins historie fortalt i sketsjer spilt av ham selv og gjerne med Tiao Ch'an i noen av rollene, av og til også tenkte oppsetninger der noen av hans gamle reisevenner er med. Alt dette gjør at beretningen om Djengis Khans ungdomstid blir sprell levende og jeg opplever en slags tankebro over de 800 årene som har gått.
Samtidig får vi høre litt mer om Wolfgangs egne opplevelser, blant annet da han var gift med Miriam og bodde i Kiev. Når mongolene nærmet seg gikk innbyggerne i Kiev løs på jødene for å blidgjøre sin Gud - kanskje trodde de at det ville verne dem fra de ville hordene fra nordøst - kanskje  var det bare menneskenes iboende hang til å sparke nedover når de er truet. Miriam og faren hennes nektet å flykte, men Wolfgang dro videre.
Dette er en fantastisk roman og gir et strålende innblikk i en gamme kultur og historie. Jeg må lese de andre bøkene i Gobiserien, det er klart!