Ann Cleeves: Come death and high water

Denne er fra Ann Cleves tidlige krimforfatterkarriere, den er fra 1987, ser ut til å være hennes andre utgitte krim. Den eksentriske forfatteren av barnebøker, Charlie Todd har kjøpt en liten øy utenfor Nord Devon og bruker det som fugleobservatorium. Øya er bare tilgjengelig ved lavvann. Der møter fuglekikkere jevnlig for å observere og ringmerke fugler. Charlie er styremedlem, og boka starter med et styremøte i organisasjonen for fugleobservatoriet. Gruppen er innlosjert på øya og første kveld avslører Charlie at han har planer om å selge øya. Dette er dramatisk for alle de involverte - salg av øya betyr slutten på det arbeidet de er så engasjert i.

Neste morgen blir Charlie funnet kvalt. Pga. tidevannet er det svært lite sannsynlig at drapet kan være utført av noen som ikke befant seg på øya. Den lokale politietterforskeren har noen mistanker, men når en av de mistenkte to dager etterpå blir funnet tilsølt av blod over liket av et av de andre styremedlemmene virker det som om saken er løst.

Men så er det George Palmer-Jones da, pensjonert sikkerhetsoffiser og pasjonert fugleelsker. George var på øya men ankom etter det første mordet. Han hjelper til under etterforskningen men tror ikke politiet har tatt rett person. Og sammen med sin elskelige kone Molly graver han frem saker og ting som kaster nytt lys på mordene og den virkelige skyldige blir avslørt.

Dette var en nokså triviell krim, lesverdig kosekrim kan jeg kalle den. Jeg merker at Ann Cleeves har utviklet skriveferdighetene svært mye frem til Shetland- og Veraseriene. Spesielt synes jeg hun er blitt mye flinkere til  beskrive sammesatte personligheter og miljøer i de senere bøkene, det er blitt hennes største styrke. I denne romanen blir jeg ikke egentlig noe engasjert i noen av hennes personer, selv om både George og Molly er hyggelige bekjentskaper.

Ann Cleeves: The raging storm

Når Ann Cleeves avsluttet Shetlandserien sin startet hun på denne serien som kalles "Two rivers series". De foregår nord i Devon, sørvest i England. Det er et landskap med småbyer, enda mindre fiskerlandsbyer og mye vær. Politietterforsker Matthew Venn vokste opp her midt i en sekt kalt "Barum Brethren". Han mistet troen som tenåring og måtte ut i verden, fant seg selv som homofil, ble politietterforsker, giftet seg med Jonathan og flyttet tilbake til Barnstaple. Der lever han godt sammen med sin Jonathan og har et svært ambivalent forhold til sin bakgrunn og ikke minst sin  sin fanatisk religiøse mor. 

Et sjøredningsteam finner Jeremy (Jen) Rosco, død og sammenkrøpet i en oppankret jolle. Jem var oppvokst i Nord Devon men ble berømt etter sin verdensomseiling med båten Nell Wren. Han kom til landsbyen Greystoke for et års tid siden uten å gi seg til kjenne og snakket aldri om sine bedrifter. Matthew og hans lille etterforskningsteam slår seg ned i et lite vertshus. Det viser seg etter hvert at det er mange som av ulike årsaker kan ha hatt et horn i siden til Jem. En av disse blir funnet drept noen dager etterpå og det åpner for nye spor og flere mistenkte. En nokså intens etterforskning kuliminerer i en svært dramatisk hendelse som fører til sakens litt uventede løsning. 

Ann Cleeves har sin styrke i hvordan hun beskriver etterforskningssituasjonen, hvordan lag på lag av relasjonene mellom de ulike involverte blir avslørt eller utvikler seg. De dramatiske naturforholdene  fungerer svært godt som kulisser i dramaet. Ann Cleeves har en egen dedikasjon til sjøredningstjenesten i denne boka. 

Matthew Venn selv er en ypperlig hovedperson - sympatisk til tross for at han er svært innadvendt og sliter med tunge traumer fra sin oppvekst. Som vanlig er det flere interessante sidehistorier og bipersoner som bidrar med stemning til historien, og en vet ikke før mot slutten hvilke som er sidehistoriene. Men jeg må innrømme at jeg syntes motivet for drapene i denne boka var litt på kanten.

Johanna Mo: Hjertegress

Fjerde bok i Ølandsserien med Hanna Duckert som hjemvendt Ølandsboer og politietterforsker. Denne gangen etterforsker hun et mord der noen i hennes omgangskrets er involvert, det har hun også gjort i flere av de tidligere bøkene. Det er ungdomskjæresten til hennes nabo Ingrid som blir funnet død i hjemmet sitt, og det visere seg at han har fått i seg store doser av en sovemedisin. Vidar var en spesiell og litt sær type og bekymret over sin begynnende demens, men Ingrid har fortsatt varme følelser for ham.

Samtidig pågår rettsaken mot to personer som er anklaget for å stå bak mordet på Ester Jensen for mange år siden. Det var dette mordet som Hanne sin far hadde blitt dømt for. I de tre foregående bøkene har vi kommet stadig nærmere sannheten om hva som skjedde den gangen. Hannes far er nå helt renvasket - mange år etter sin død - så nå knytter spenningen seg mer til om rettsvesenet får has på de virkelige forbryterne. Disse står antagelig også bak flere attentater mot Hanne Duckert selv. 

Etterforskningen av drapet på Vidar går i mange sirkler og involverer både Ingrid, Vidars familie, hans nåværende og tidligere venner og fiender. Det viser seg at det er ganske mange personer som har hatt mulighet til å ha drept ham, og flere av dem har også et eller annet motiv. Avklaringen er kanskje litt overraskende, men slett ikke usannsynlig. Som vanlig dreier etterforskningen seg mye om relasjoner, om avsløringer av skuffelser, sjalusi, misunnelse, kjærlighet, avdekking av halv- og helkriminelle forhold i fortiden.  Det er etterforskning som tar tid og inneholder blindspor og sidespor og det synes jeg er en av styrkene i disse romanene.

Et fortellergrep som Johanna Mo har brukt i alle disse bøkene er at vi følger drapsofferet den dagen mordet skjer, time for time. Selve mordet blir ikke avslørt før på slutten, det blir nærmest som en sidekommentar til etterforskningen. 

Boka avslutter med en dramatisk episode - nok en cliffhanger. Det får meg til å tro at det skal komme ennå en bok i denne serien. Det gleder jeg meg til. Men samtidig synes jeg kanskje at denne ikke holdt helt samme nivå som de foregående.