onsdag 7. desember 2016

Arnaldur Indri­ðason: Glemt



Islandske Indriðason er den nordiske krimforfatteren jeg liker best, og jeg har lest de fleste av bøkene hans. Jeg meg selvfølgelig over hver ny som kommer. Som de fleste har denne Erlendur Sveinsson i hovedrollen, men en ung Erlendur før han ble så tungsindig og desillusjonert som i de senestebøkene med ham. Han er likevel noe av en særling allerede i denne boken der han etterforsker et lik funnet i et utendørs gytjebad men som sannsynligvis er drept et annet sted. Det er 1979 og tilknytningene til den amerikanske basen er sterke, det er den kalde krigen også og Erlendur og sjefen hans, Marion, trør over flere både uoffisielle og offisielle grenser og forhindringer for å finne morderen og eventuelle andre, mere politiske forbrytelser som kan ha funnet sted.

Parallelt med dette driver Erlendur sin egen uoffisielle etterforskning. 26 år tidligere forsvant 15 år gamle Dagbjørt sporløst og saken ble etterhvert henlagt og glemt. Erlendur har en egen dragning mot slike forsvinningssaker, kanskje på grunn av en som forsvant i hans nærmeste familie. Det er temai i en av de andre bøkene om ham.

Boken beveger seg frem og tilbake mellom disse sakene og mellom Reykjavik og den amerikanske basen til de omsider finner sine løsninger. Hva som egentlig ble lagret i den enorme hangaren blir selvfølgelig ikke avslørt, siden det ville fått enorme politiske konsekvenser og ville vært historie i dag.

Dette er ikke den beste boken av Indriðason jeg har lest, jeg synes ikke han er like flink til å beskrive de amerikanske soldatene og deres familier som han er på Islands natur, folk og folkelynne, men den er absolutt lesverdig.


1 kommentar: