Jeg hadde lest en bok av Ekman før, jeg tror det var "Hekseringene", men denne boka fikk stå i bokhyllen i flere år. Da jeg til slutt leste den ble jeg nokså fascinert, kanskje aller mest av måten boken trekker leseren nærmere naturen og menneskene i de karrige skogområdene i Nord-Sverige nær grensen til Nord Trøndelag, og jeg knyttet den også til naturen i Rana i Nordland der vi bodde på 70-tallet. Jeg husker en gang vi var på rypejakt i Virvassdalen som ligger like ved svenskegrensen og overnattet i en gammel åpen koie som godt kunne vært tilholdssted for Annie og Mia den katastrofale natten som boken starter med..
Nå har jeg lest boken om igjen etter at den kom opp i litteraturgruppen som jeg er med i. Det var et godt gjensyn. Jeg husket ikke noe særlig av intrigen så det ble nesten som å lese den på nytt, men jeg har lest "Vargskinnet"-trilogien i mellomtiden og kjenner igjen en del av naturskildringene og stemningen blant befolkningen i den ytterste utkant av Sverige.
Boken kan godt lese som en kriminalroman selv om den er mye mer enn det, og intrigen er viktig. Først møter vi Mia og Annie i bygden Svartvatnet. Annie kjenner igjen han som nå er datteren Mias kjæreste, hun så ham for 18 år siden en sommernatt da mor og datter vandret alene i skogen for å møte morens nye elsker Dan som ikke hentet dem på bussen. De to søkte ly i en gammel hytte, men Annie oppdaget et telt med et lik (det viste seg at det var to døde mennesker i teltet). Vi følger så etterforskningen av mordet gjennom distriktslegen Birger. Parallelt følger vi Annie i hennes nye tilværelse sammen med datteren og elskeren i et slags hippiekollektiv. Unggutten Johan som flykter fra de ondskapsfulle halvbrødrene og den brutale faren hører vi også mye om. Vi møter mange flere personer som har tilknytning til stedet eller som kan ha vært i nærheten av drapet og noenkommer vi enda tettere inn på livet. Det er små og store konflikter, noen åpenlyste og andre som en aner under overflaten. Mellom brødre på småbruket, mellom samer og svensker, og ikke minst er det mye rart som foregår i og rundt hippiekollektivet. Annie er en sympatisk person, men hvordan kan hun følge en så ufordragelig person som Dan? Legen Birger er det også lett å få sympati for og han blir den andre hovedpersonen i boken og etterhvert kommer disse to nærmere hverandre.
Drapet blir ikke oppklart og fortellingen tas opp igjen der den begynte, med den voksne Mia og moren hennes, Annie. Det blir ingen ny etterforskning, men oppklaringen kommer likevel som en følge av en rekke tilfeldigheter etter noen dramatiske og triste hendelser - også disse ved vann.
Det som gjør at jeg liker denne boken så godt er at den får drapet og etterforskningen til å ramme inn det nokså trange miljøet i den lille skogsbygda og alle relasjoner blir på en måte satt på spissen, det virker nesten som naturen også er påvirket - livet stopper opp. Og så går livet likevel videre, med det uoppklarte drapet som ligger der som er verkebyll og tilslutt slår tilbake. Men det er svært mange personer å holde rede på og noen av dem mistet jeg underveis så jeg kjente dem ikke igjen i den siste delen. Kanskje skal jeg lese den for 3. gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar