Denne boken plukket jeg opp på et pop-up boksalg i Oslo i fjor høst sammen med to av Tove Janssons egne bøker, den ene var den strålende "Sommerboken". Jeg er jo gammel fan av alle hennes Mummi-bøker, kan skje aller mest "Trollvinter" og "Farlig midtsommer". Den første er melankonsk og vemodig, og den andre lo jeg sånn av når jeg leste den høyt for barna mine at jeg ikke klarte å lese mer.
Denne biografien viste meg en annen Tove Jansson enn jeg hadde tenkt meg. Forfatteren er kunshistoriker og det har nok påvirket vinklingen hennes, men likevel ble det klart for meg at Tove Jansson først og fremst var billedkunstner og det preger boken i høy grad. Så var da boken også gjennomillustrert med et stor antall av bildene hennes, de fleste i farger.
Tove var også mye eldre enn jeg hadde tenkt meg, jeg tenkte på henne som på aldre med mor min som var født i 1928 og var tenåring under 2. verdenskrig. Men neida, Tove ble født i 1914, ved inngangen til 1.verdenskrig og opplevde mellomkrigstiden med oppblomstringen av fascisme i Tyskland og dens avløpere i Finland på nært hold. Brødrene hennes og flere av hennes nære venner (og elskere) deltok i krigshandlingene som Finland var involvert i. Tove var selv av finlandssvensk familie, faren var billedhugger og sto politisk langt til høyre mens moren kom fra Sverige, var kunstner og illustratør og i det grad hun var politisk interessert var pasifist og sympatiskerte mere med venstresiden. Tove selv var glødende pasifist og hatet alt som hadde med krig å gjøre.
Forfatteren forteller om Toves oppvekst, hennes liv og hennes kunstnerkarriere på et ofte litt gammelmodig språk og vi hører endel om hvordan Tove forholdt seg til de forskjellige kunstneriske retninger som utviklet seg i Europa fra 1930årene og fremover. For meg var det en åpenbaring og samtidig se så mange eksempler av kunstverkene hennes. Samtidig blir vi gradvis bedre og bedre kjent med henne som menneske, hennes drømmer og ambisjoner og hennes kjærlighetsaffærer. Først hadde hun flere forhold til mannlige kunstnere og andre kulturpersonligheter, men så falt hun pladask for Vivica, en kvinne i vennskapskretsen som hun hadde et forhold til en stund, men hennes livs store kjærlighet var likevel Tuulikki Pietiläs, de levde sammen i mange år helt til Tove døde av kreft.
Tove gjorde ingenting for å holde sine forhold til disse kvinnene skjult , noe som ikke kan ha vært lett så tidlig som i 1947 når hun og Vivica svermet for hverandre. Men hennes seksuelle legning blir heller ikke fremstilt som det viktigste ved livet hennes for det var og ble malingen.
Mummitrollene dukket opp i mellomkrigstiden en gang, først som små skisser, nærmest drodlinger som slett ikke så ut slik vi kjenner dem. Utgangspunktet var det visuelle, etterhvert kom historiene som vi kjenner dem. Det jeg ikke var klar over var at mummitrollene ikke ble noen stor sak i Finland før de var blitt godt kjent i utlandet, først og fremst i Sverige men også i engelskspråklige utgaver. Boka trekker mange paralleller mellom Toves eget liv og de mest kjente mummibøkene hennes og finner spor av Tove i mange av figurene, i Mummitrollet selv såvel som Mummimamma. Men Too-tikki som vi treffer i "Trollvinet" er og blir Tuulikki.
Mummitrollene gjorde Tove Jansson verdensberømt og gav henne en økonomisk situasjon hun aldri hadde vært i nærheten av tidligere. Men etter mange år med billedbøker, tekstbøker, tegneserier og teaterstykker følte hun at de tok overhånd og ville gjøre andre ting - male igjen og også skrive andre bøker.
Dette er en bok jeg har hatt stor glede av å lese. Ingen pageturner, snarere en jeg ville lese langsomt så jeg klarte å ta innover meg en del av de nydelige bildene. Jeg resirkulerer de fleste bøker jeg kjøper, men noen må jeg beholde, dette er en av dem.
Jeg vil anbefale alle å gå på pop-up boksalg. Der har jeg truffet på en masse perler som jeg aldri ville ha fått tak i ellers!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar