lørdag 15. mai 2021

Tomas Bannerhed: Korparna

Jeg liker å lese svenske og danske bøker på originalspråket, og det er også mange gode bøker som ikke blir oversatt til norsk. Denne boka kom jeg over når jeg pløyde gjennom hyllen for danske og svenske bøker på biblioteket, den så interessant ut og hadde til og med vunnet Augustprisen. Og er ikke utgitt på norsk.

Klas er 12 år og bor på et småbruk på syttitallet. Småskala jordbruk i Sverige er på vei nord og ned. Faren, Agne, sliter dagen lang for å klare å få et utkomme av gården. Det ligger nok av problemer og motgang på lur, og Agne går i kjelleren ikke bare på grunn av utfordringene han møter, men også andre tenkelige plager som kan komme, som atomkrig eller at Coloradobillen kan komme til å invaderer potetåkeren. Hans strev er tilsynelatende for familien og for at eldstegutten Klas skal kunne drive gården videre slik han selv ble pålagt gårdsdriften fra sin far.

Men Klas vil aldeles ikke bli bonde, han trekker seg heller vekk, ut i skogen på utkikk etter fugler som er hans store lidenskap. Klas er ikke redd for faren, men heller redd for presset, tyngden fra Agnes glødende engasjement for gården. Han frykter vel også farens gryende sinnssykdom. Selv er han heller ikke helt psykisk stabil - han har en redsel i seg som gjør at han er sengevæter, han ser et ondt øye over seg i taket som han aldri helt kommer unna.

Eller er Klas svært intelligent og utmerker seg på skolen i de fleste fag, løser lange regneoppgaver i hodet, suger til seg fagkunnskap som ingenting i tillegg til at han selvsagt vet alt om fugler. Disse evnene har han nok fra faren som også var et skolelys og har huset fullt av bøker, men Agne ble tidlig dradd inn i gårdsdriften.

Lillebror Ørjan er også med. Moren, Gerd, er den rolige, stabile som holder huset og hjemmet oppe gjennom de utallige prøvelsene hun blir utsatt for. Gerd tar også et tak i gårdsstellet når Klas viker unna.

Veronika kommer inn i historien. Hun er byjente og har flyttet til stedet sammen med foreldrene sine som ser på bygdelivet som et litt romantisk alternativ til byen. Veronika finner seg ikke til rette på landsbygda. Hun blir litt nysgjerrig på Klas som tar henne med til noen av de beste fugletitterplassene sine. For Klas er Veronika en åpenbaring, men for henne er nok Klas bare et tidsfordriv, en som tør å stikke seg ut fra mengden i likhet med henne. Men faren til Veronika er litt for høy på seg selv og på alkohol og kanskje andre stoffer også. Han blir alene igjen i landsbyidyllen og Veronika og moren drar tilbake til byen.

Savnet etter Veronika er tung å bære for Klas, men snart blir dagliglivets problemer viktigere for ham. Farens depresjoner eskalerer og han blir lagt inn på en psykiatrisk institusjon. Det blir tøffe tak for Gerd og guttene, likevel klarer de seg på et vis. Når Agne blir utskrevet kommer han ikke helt til hektene igjen. 

Historien blir hele tiden fortalt gjennom Klas, og det er en blanding av veslevoksne betraktninger, litt overtro, en glødende lidenskap for naturen og en litt klaustrofobisk engstelse. Klas har et våkent øye for folk rundt seg, men det er først gjennom noen sidebemerkninger fra moren og faren at vi skjønner i hvilken grad han nærmest har meldt seg ut og trukket seg inn i seg selv. Ellers går "far og sønn" igjen som et grunntema i boken. Det ligger forventninger, kjærlighet, frykt og mye annet i det forholdet. Og dreier det dreier seg ikke bare om Klas skal klare å løsrive seg fra gården, for det ser jeg som nokså åpenbart. Men jeg tenker like mye på om Klas kan klare å reise seg opp fra sin egen problematiske sinnstilstand og gå ut i livet. 

Dette var en svært god roman, jeg kan godt forstå at den vant Augustprisen. Selv syntes jeg den var litt tung å komme igjennom. Jeg har vanligvis ikke problemer med å lese svensk, men her var det mange spesialuttrykk om naturen, om fuglelivet og fra jordbruket som gjorde at det gikk litt tregt. Likevel synes jeg at språket var vakkert og nærmest malende. Synd den ikke er oversatt til norsk.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar