Raynor Winn: The Salt Path

Denne boka kom jeg over i bokhandelen i Oban da vi var i Skottland i vår. Det virker som det har vært en del blest om den i Storbritannia, men den har nok ikke funnet veien til Norge. Oban er jo en kystby, så tittelen og coveret passet godt inn så boka fikk være med meg hjem

Dette er ingen roman men en beretning om en fottur forfatteren og hennes mann Moth la ut på når de var i en svært vanskelig livssituasjon. De hadde nylig tapt alt de eide på noen uheldige pengeplasseringer  og måtte selge huset og den vesle gården de hadde for å betale gjelden de uforskyldt hadde pådradd seg. Omtrent samtidig fikk Moth vite at han hadde en dødelig nervesykdom.

I stedet for å sette seg ned og vente på en kommunal bolig bestemte ekteparet seg for å legge ut på den 100 mil lange kyststien "South West Coast Path". De var begge vant til å leve nær naturen, nå skrapte de sammen de få pengene de hadde til ryggsekker, telt, soveunderlag og regnjakker. De hadde en svært beskjeden trygdeutbetaling å leve på, det skulle vise seg at den ikke var så altfor pålitelig.

Og så vandrer de, vår, sommer og høst. Landskapet er svært vekslende, det er ofte problematisk å finne en plass der de kan sette opp teltet (allemannsretten gjelder ikke i Storbritannia!), de lever stort sett på en diett av nudler, te og vann, det er en svært strabasiøs tilværelse. Men det verste er kanskje at hvis de forteller til folk de møter at de er hjemløse blir de ofte sett på som avskum, paria, utenfor alt. 

Likevel er ikke boka gjennomgående full av klager og syt, det er nok av naturopplevelser og fine stunder og problemene de møter blir fortalt nøkternt or rett frem. Best av alt - Moth blir gradvis bedre, slev om det ikke finnes noen medisinske data som støtter at en slik tur skal være gunstig for tilstanden hans.

Ut på høsten må de stoppe opp og finner et midlertidig husvære og strøjobber nok til å holde det gående til neste vår. Og på vårparten begir de seg ut på vandring igjen for å sluttføre prosjektet. De finner også en vei videre: Moth kommer inn på etterutdanning og får studiestøtte, og det beste av alt - de får et tilbud om et permanent sted å bo der de også kan leve nær naturen.

Noe av et jeg synes var fint med denne boken var at den utforsker en situasjon der noen moderne mennesker ufrivillig blir strippet for alt de omgir seg med - hus, bil, penger i banken, klær, vaskemaskin, solkrem, kafebesøk, pubturer, og ikke minst den tryggheten som vi er så vant til. Og dette skjer mens resten av samfunnet de bor i spinner rundt som før.