Jeg har lest flere av Stefanssons bøker og liker godt måten han blander Islands natur og mennesker, drømmer og virkelighet med et språk som noen ganger er poetisk og andre ganger ubarmhjertig direkte.
Denne boken er en slags fortsettelse av "Fiskene har ingen føtter", dvs. det er ingen kronologisk fortsettelse men boken er bygd opp rundt Ari, han som nærmest rømte til København i den forrige boka og kom tilbake helt på slutten. Vi dykker ned i hans familie i flere slektsledd tilbake og boken hopper frem og tilbake mellom generasjonene.
Av en eller annen grunn engasjerte ikke denne boken meg som de tidligere jeg har lest og jeg vurderte å legge den vekk, men så kom jeg på at jeg ville sjekke om de fungerte bedre å lese papirutgaven, jeg hadde lånt den fra Ebokbib. Og det ble en helt annen leseropplevelse. Det var akkurat som jeg kom tettere på personene og jeg fikk tilbake noe av den stemningen som har fulgt meg gjennom Stefanssons tidligere bøker. Likevel var ikke dette helt topp. Jeg opplevde de mange tidssprangene som litt hesblesende og syntes det gikk litt utover det å bli skikkelig kjent med familien til Ari . Kanskje hadde jeg mistet noe ved den altfor springende og ukonsentrerte lesingen av den første halvdelen? Jeg sitter likevel igjen med følelsen av at dette ikke var Stefanssons beste bok, selv om den ga meg mange fine stunder.
Som i "Fiskene har ingen føtter" opptrer det en "jeg" person når vi følger Ari, en som skal være Ari's kamerat og har fulgt ham i ungdomstiden og nå også som godt voksen. Hvem er dette? er det forfatterens egen stemme? Jeg er ikke så glad i dette fortellergrepet, en "jeg"-person som ikke har noe eget live eller historie men som følger hovedpersonen som en slags skygge.
Fortsatt er det min første Stefansson-bok, "Sommerlys", som ruver mest, den gjorde et dypt inntrykk på meg og det er mulig jeg må lese den om igjen. Og så har det kommet en ny roman ut, "Historien om Asta", jeg står på venteliste på den. Men det blir papirutgaven!
Dette betyr ikke at jeg har gitt opp å lese ebøker - det har jeg fortsatt mye glede av. Men det passer ikke på alt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar