Denne boken er skrevet som en emailkorrespondanse mellom to mennesker. Emmi Rothner feilsender en mail til Leo Leike, han sender et ironisk svar, hun svarer igjen og dermed er vi i gang. Etter en stund kommer det frem at Emmi er (lykkelig?) gift med barn mens Leo er ungkar. Det begynner med småerting og ironi, det er det egentlig gjennom hele boken, men litt etter litt merker de to at de blir mer og mer avhengig av kontakten med hverandre.
Det virker jo som et artig , moderne opplegg for en roman. Boken toucher inn på betydningen av det bildet som de begge to bygger opp av den andre og stiller spørsmålet om dette bildet (og hele forelkskelsen) vil rase helt sammen om de en gang skulle treffes. Dette er for så vidt en fin side ved boken. Likevel synes jeg at historien aldri tar hel tav. Noe av denne skyldes kanskje at den kjappe, enkle formen som en gjerne bruker i email gjør at begge karakterene fremstår som nokså overfladiske og banale. En drivende god forfatter kunne kanskje ha skapt en fortryllelse bak disse ordene, men jeg synes ikke dette skjer her. Av og til kommer aktørene men noen lengre utbrudd, men det er ikke nok til å skape et mer helhetlig bilde av personene.
Et annet aspekt er at boken ble gitt ut i 2006. På det tidspunktet virket kanskje kjærlighet vie email svært moderne, men nå, 13 år etter virker dette nokså foreldet nå når hvert et menneske i 30-årsalderen forlengst ville ha vært på mye mer avanserte medier med både bilder, video og lyd.
Tankene mine går også til "84 Charing Cross Rd", romanen om den 22 år lange brevkorrespondansen mellom forfatteren Helen Hanff og antikvariateier Frank Doel. Men den boken gikk langt langt utenpå denne lettvekteren, synes jeg.
Boken var lett å lese, så selv om jeg ikke tente på den var det ikke noe problem å komme seg igjennom den. Jeg er likevel forbauset over noen av de mest positive anmeldelsene, bl.a. Dagbladet som kaller den "en nydelig roman med et nydelig språk".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar