onsdag 23. september 2020

Carl-Henning Wijkmark: Dresinen

Jeg hørte om denne boken på litteraturfestivalen "Kapittel" for en del år siden og syntes det lød spennende - en reise med en mann og noen dyr på en dresin over havet.  Så dukket den opp på bokbytur i Tvedestrand og den fikk bli med hjem der den har ligget i mange måneder til tiden var moden for den.

Handlingen foregår i tiden rundt utbruddet av første verdenskrig.  Den belgiske jesuittpresten Moulin har sitt virke ved Kongofloden. Han er nok mer opptatt av forskning enn sin prestegjerning. Kolonien oppdager tre menneskelignende aper i områder som kretser rundt kolonien og er tydeligvis svært opptatt av jernbanen. En rekke omstendigheter bringer Moulin og de tre apene ut på en ferd ut på havet på en ombygd dresin. Apene har en drøm om å komme til London som noen har vist dem bilder av mens Moulin er mest interessert i om han kan klare å "utvikle" apene enda nærmere et menneskelig levesett.

Ferden bringer disse tre over havet til den andre siden av Atlanteren samtidig som verdenskrigen bryter ut. De reisende bringes tettere sammen men Moulins forsøk på å "menneskeliggjøre" sine reisekamerater kommer på mange måter til kort. En tid lever de i skjul på den svært tynt befolkede St. Helena, øya der Napoleon tilbragte sine siste dager. senere møter de en tysk ubåt og når de omsider lander i Sør-Amerika treffer de på nybyggere og kolonialster av mange slag, ikke alle er like hyggelig bekjentskap.

Det er en eventyrlig bok og en bok der du ikke spør deg om dette er sannsynlig eller mulig men godtar det universet som forfatteren har skapt.  Jeg var også fascinert av den ukuelige optimismen og troen på vitenskapen som jeg ogå har funnet i mange andre bøker med handling fra begynnelsen av det tyvende århundrede. Dette var en skikkelig lesefest!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar