søndag 22. mai 2022

Elizabeth George: Something to hide

Det er flere som har noe å skjule i denne kriminalromanen der radarparet Thomas Lynley og Barbara Havers er etterforskere. Denne gangen har også deres kollega Winston Nkata fått en fremtredende rolle. Grunnen til det er at mye av etterforskningen foregår i det nigerianske miljøet i London.

Elizabeth George er god til å bygge opp en historie, og den første delen er det nettopp det hun gjør. Det er mange løse handlinger og vi beveger oss frem og tilbake mellom personene. I begynnelsen er det litt vanskelig å finne tråden, det er så mange involvert. Først og fremst familien Bankole. Faren Abeo er en tyrann, Moren Monifa underkuet, datteren Simisola på åtte tror foreldrene planlegger en festlig introduksjon til nigeriansk kultur, men det er omskjæring det dreier seg om. Monifa prøver riktignok å få til en litt mindre brutal og risikabel metode men er helt innforstått med omskjæring. Storebror Tani skjønner gradvis hva de planlegger og gjør h a han kan for å forhindre det.

Thomas Lynleys gamle venninne Deborah St.James arbeider med en fotobok som skal dreie seg om ofre for omskjæring og får kontakt med en organisasjon som tar hånd om jenter som er truet.

Politimannen Mark Phinney har en sterkt handikappet datter som konen bruker all sin tid og energi til å ta seg av. Selv har han et forhold til sin tidligere kollega Teo delvis i forståelse med sin kone. Teo er afrikaner og ble adoptert som liten sammen med lillesøsteren.

Så er den en ung nigeriansk jente som forsvinner og blir etterlyst, og her er også spørsmålet om omskjæring aktuelt.

Flere personer og miljøer er med. Gradvis begynner det å vise seg sammenhenger mellom dem. Og så dør en av dem, dødelig skadet av et tungt slag mot hodet. Boka blir på en måte delt i to, dels dreier det seg om etterforskningen av drapet, delvis dreier det seg om skjebnen til den unge jenta Simisola og personene rundt henne. Men alt henger sammen med alt i denne boka. Selv blir jeg mest engasjert i historien rundt Simisola, men det er likevel alltid spennende å se hvordan en slik nokså komplisert historien henger sammen. 

Løsningen på drapet så jeg ikke komme, men det var en relativt troverdig historie som gjorde at jeg fikk et litt annet syn på noen av de involverte.

Det er fryktelig å lese om omskjæring av jenter som tydeligvis foregår i en viss utstrekning også i England selv og det er strengt forbudt og forbundet med lange fengselsdommer. Det er nokså risikabelt å skrive en kriminalroman der dette er bakgrunnen for historien. Det er så lett å bikke over til nedlatende holdninger overfor de menneskene som lever i kulturer der dette foregår. Det er vanskelig for meg å bedømme om Elizabeth George har unngått å tråkke i salaten, men på meg virker det som hun har gjort et hederlig stykke arbeid med dette.

Elizabeth George klarer i de beste av bøkene sine å tegne opp troverdige miljøer og personskildringer og skape spenninger mellom dem som driver handlingen fremover. Det synes jeg hun klarer godt i denne.  Noe rusk er det nok - jeg begynner bl.a. å bli lei av Dorothea Harrimans utallige forsøk på å få Barbara Havers spleiset med en passende mann gjennom stepping, malekurs, spa osv.  Men alt i alt var dette en riktig god krim (om enn noe lang....)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar