Ann Cleeves: The darkest evening

Denne boka starter med at Vera Stanhope, en av Ann Cleeves sine krimhelter, er på hjemveien i et forrykende snøvær. Hun kommer ut av kurs og stopper opp når hun ser en bil stå med døra åpen og den har tydeligvis kjørt av veien.  Det sitter en gråtende baby alene i barnesetet. Vera tar med seg ungen i bilen sin til et stort hus i nærheten. Neste morgen finner en nabo død kvinne ikke så langt fra bilen. Dette er Lorna, barnets mor som har bodd alene i en småby i området. Hun har svært lite kontakt med foreldrene sine og har ikke fortalt noen hvem som er fat til barnet.

Det store huset er en del av et gods som tilhører noen slektninger av Vera. Denne grenen av familien kjente hun som barn, men har ikke hatt noe å gjøre med dem etter at faren hennes ble erklært uønsket i huset.

Det er nok av tråder å ta tak i her.  Det blir helt sentralt å finne ut hvem som var far til den lille gutten. Veras kusine Juliet er gift med Mark som prøver å lage et kunst og kultursenter ut av det gamle godset. Han er ung og sjarmerende og kommer rask opp som en mulig kandidat. Men det er andre muligheter, Juliets avdøde far var kjent som en stor kvinnebedårer, og han kjente Lorna godt, muligens også Lornas mor. Her er det muligheter for arverettighetstvister, og hvordan ville Juliets snobbete mor Harriet reagert på det? Det finnes også en husholderske med nære bånd til familien, hva med hennes mann? Bonden som fant liket er også i søkelyset sammen med han kone og deres to halvvoksne døtre. 

Dette handler mye om familie og familiebånd. Vera sine familieforhold kommer opp, ikke som en del av etterforskningen, men relasjonene hviler likevel tungt på henne. Den vesle gutten blir plassert hos Lorna sine foreldre og så blir de også gått etter i sømmene.  Er det mulig at Lorna likevel ikke var datter av morens ektemann? 

Jeg må innrømme at mistanken min svirret rundt flere personer som viste seg å være helt uskyldige og jeg ble overrasket over oppklaringen. Jeg liker å bli lurt, særlig når forklaringen er troverdig.  I det hele tatt synes jeg dette var en god kriminalfortelling med mye engelsk landsbyliv og miljø. Skal jeg trekke ned noe er det kanskje  at jeg ikke helt er fortrolig med Vera i en "nær slektning av en godseier" posisjon, jeg har mer sansen for henne som datteren av krypskytteren.