Alan Banks er som vanlig etterforskeren i denne kriminalromanen av Peter Robinson. Men hovedpersonen i boka, eller den personen boka fokuserer på er Zelda, en vakker ung kvinne fra Moldova som har en forhistorie som barnehjemsbarn, ble kidnappet og grovt unyttet som prostituert i svært ung alder og endte opp som samboer med den mye eldre Ray Cabbot, kunstnerpappa til Banks kollega Annie Cabbot.
I første kapitel er Zelda er ute på en hevnekspedisjon mot lederen for barnehjemmet hun vokste opp på - hun er sikker på at han hadde en finger med i spillet når hun i sin tid ble bortført. Vi får også vite at Zelda tidligere har tatt livet av Goran Tadic, en av brødrene som bortførte henne fra barnehjemmet.
Hjemme i England pågår det etterforsking av drapet på Connor Blaydon, en rik kjeltring som bl.a. organiserte tvilsomme selskap med innslag av kokain og luksusprostituerte. Et videoopptak av en voldtekt som foregikk i et av disse selskapene dukker opp. Annie Cabbott jobber videre med voldtektssaken. En tidligere "kjenning" av Alan Banks, Phil Keane dukker opp i kjølvannet av denne saken - og han har muligens også noe med Tadic-brødrene å gjøre.
Når Zelda er tilbake i England forsvinner hun plutselig og på en måte som får Alan til å mistenke at hun er bortført, og like etterpå blir han selv slått ned i sitt hjem og våkner opp i en nedlagt fabrikk. Og hvem står over ham, om ikke det er brannstifteren Phil Keane som forsøkte å ta liv av ham for en del år siden.
Nok av spenning her, med andre ord og jeg skal ikke fortelle mer om handlingen og hvem som overlever hva. Og spenningen gjør at jeg leser videre. Men jeg har store innvendinger mot denne historien. Det er for mye sammensausing av venner og elskere og gamle kjente, etterforskeren er for tett på forbryterne, det er som alt foregår i en stor familie.
Jeg synes også at det er for mange klisjeer, for mange arketyper. Den smellvakre Zelda som alle menn, og ikke minst Alan selv sikler etter. Den unge, vakre men også ødelagte Zelda som finner roen hos en gammel mann som kunne være hennes far, om ikke bestefar. De fryktelig slemme østeuropeiske kjeltringbrødrene. Psykopaten Phil Keane som nyter tanken på å dynke en fyr med parafin og tenne på. Bare for å nevne noen.
Jeg synes forøvrig boken er best der voldtekten og drapet på Blaydon blir etterforsket. Det er solid politiarbeid og har en del interessante menneskelig aspekter.
Jeg har likt mange av Peter Robinson sine romaner, men nå tror jeg han må få Alan Banks ut av nærmiljøet sitt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar