Georgi Gospodinov: Et tilfluktssted i tiden

Denne romanen passer godt inn i temaet bøker om tiden, sammen med Solvej Balle sin bokserie og Maja Lunde sin siste roman. Gospodinov er bulgarer og fikk den internasjonale Bookerprisen for denne i 2023.

Det begynner med en klinikk for behandling av Alzheimerpasienter, eller kanskje vi heller skal si terapi. Det er ingen av pasientene som blir friske, men de får det bedre ved klinikken som har innredet rommene i detalj så likt som mulig pasientenes barndomsår. 

Denne terapien slår svært godt an og et åpnes slike klinikker i  flere land i Europa. Etter hvert er det også en del friske mennesker som liker å tilbringe tid omgitt av nostalgiske miljøer fra fordums lykkelige tider. Det blir også laget boligområder med dette som tema, men det stopper ikke der. Snart er det hele nasjoner som vender seg mot fortiden fordi mange mennesker lengter etter et mer velordnet og forutsigbart liv. 

Og så ruller ballen videre. Det oppstår konkurrerende bevegelser i flere land for hva slags tidsepoke en ønsker å etablere igjen. I Bulgaria, Gospodinovs hjemland er en gruppe innstilt på den nokså stabile sosialistiske perioden på 60/70-tallet, en annen på en opprørsfase tidlig på 1900-tallet, en bevegelse for et "Srtor-Bulgaria". Røde flagg, gjenoppygging av Dimitrovmonumentet (som ble revet i 1991) eller militæruniformer og folkedrakter?

I andre europeiske land er det andre strømninger. Tilsynelatende er det bare det gode fra fortiden en vil tilbake til. Og 2. verdenskrig fra 1939-1945 er elefanten i rommet. Ingen vil tilbake dit. Men hva hvis noen land velger 30-tallet? 

Romanen belyser mange sider ved hukommelsen, både den individuelle og den kollektive. Hva husker vi fra fortiden, hva bør vi huske, hva bør heller glemmes og har vi overhodet lært noe? Ingen vil ha tilbake skuddet i Sarajevo eller krigsutbruddet 1. september 1939, men det arrangeres nostalgiske tablåer over disse og andre ødeleggende begivenheter. Unger marsjerer med ungpioneruniformer og røde halstørklær, brun - og svartskjorter er underveis. Og hva gjør vi når bulgarerne lengter etter Stor-Bulgaria, finnene etter Stor-Finland, svenskene vil ha tilbake deler av Russland, Litauen vil strekke seg mot Krim, Norge vil ha igjen Jämtland og Herjedalen, Italia vil vel ha Eritrea og så har vi det gående. Utrolig? Nja, alt dette er jo allerede satt i verk i Russland i virkeligheten. 

Dette er en tankevekkende roman på mange måter. Det som trekker ned leseropplevelsen litt for meg er at det er så mye av handlingen som peker på begivenheter fra Bulgarias historie som jeg ikke kjenner noe særlig til. Og selv om det er et register bak med forklaringer blir det likevel noe fjernt over det når jeg må hoppe bak hele tiden for å sjekke.