Mikael Niemi: Stein i siden

Jeg leste Mikael Niemis siste roman på svensk, så fikk jeg også beholde den over 4 ukers lånetid! Den norske oversettelsen var det lang venteliste på.

Jeg holdt igjen litt med å starte denne boka. Arbeiderbevegelsens kamper på trettitallet er en gjenganger både i litteraturen og i filmen og jeg har lest mange bøker som omtaler denne tiden, flere av dem svært gode. Men det er noe med at jeg vet hva som skjedde, klasseforskjellene, nedlatende holdninger fra samfunnstoppene, Menstadslaget i Norge og de som ble skutt i Ådalen i Sverige i 1931.

Men dette var en aldeles storartet roman! Mikaet Niemi maler med bred pensel det harde livet til småbøndene i Tornedalen som trengte arbeid for å livnære seg. Arbeidskonflikten handlet om veibygging, veiselskapet hadde fått fattigfolket til å underby hverandre for å få jobben, slitet var umenneskelig, inntektene ikke til å leve av. Sentralt står brødrene Wilhelm og Eino. Wilhelm arver gården og blir en herremann. Eino arver ingenting og blir en fattig småbonde og arbeider. Men Eino får Saara som Wilhelm også ville ha.

Og så er det barna til Eino - Algot som går sine egne veier. Marta som er en kunstnersjel og like vakker som mora og lillebror Lasse. Etter den dramatiske arbeidskonflikten er hele familien spredt for alle vinder.

Men vi møter både arbeidskonflikten og famuiliekonflikten fra en helt annen kant. Siw har også sin slekt fra Tornedalen gjennom sin far, David. Siw er synsk, det merker hun allerede i barndommen. Hun ser ting hun helst hadde ønsket at hun ikke så og noen av synene knytter an til historien. Vi møter Siw i flere faser av hennes liv - som barn, som ungdom, som ung voksen og i nåtiden som er 2017. 

I 2017 blir et skjelett funnet i en myr i nærheten av Pajala i Tornedalen. Dette er ingen kriminalroman, men i likhet med andre av Niemis romaner finnes det noen mysterier i romanen. Et av disse er hvem liket i myren er. Et annet er forbindelsen mellom Siw og David og hendelsene i 1931/32.

Dette er så mye mer enn en roman om en arbeidskonflikt. Det er en roman om hele samfunnet i Pajala, om undertrykking, om streikevilje og streikebryteri, om Kain og Abel, om konflikter som er så dype at det tar mange generasjoner før de går over. Det er flere gode personportretter - den svært steile familiefaren Eino - hardt arbeidende men uten vilje til kompromisser og svak for drikk. Unggutten Algot - han også hardt arbeidende men med en vilje til å nå frem i verden og som har et hjerte for den sterkt plagede finske gutten Kalevi. Marta med sine drømmer og sin tegnebegavelse og sin gryende erotiske interesse. Siw som hele livet sliter med sine demoner og Siw's far David som ikke helt vet hvor han hører hjemme i familien. Den eneste som jeg synes blir litt ensidig fremstilt er Wilhelm, jeg klarer ikke se noen forsonende trekk der.  

Dette her tror jeg er den beste boka jeg har lest av Mikael Niemi, selv om Koke Bjørn også var storartet.