Leif Enger: I cheerfully refuse

Jeg har lest to andre av Leif Enger sine bøker, "Ned til elva" og "Når sola står opp vil vi vite" Jeg likte begge to svært godt. Det er en slags positiv undertone i begge bøkene, selv om det skjer mye problematisk rundt og med hovedpersonene. Jeg så frem til å lese denne. 

I "I cheerfully refuse" er vi et par generasjoner fremover i tid. Klimaproblemene er store. Vi befinner oss i et USA der noen rike oligarker har stor makt og samfunnstrukturer er i oppløsning. Utdanning og kultur er sterkt nedprioritert, likefrem motarbeidet. Presidenten er stolt over å være analfabet.

Det foregår mye skummelt, bl. a. medisinsk forskning på remedier som får folk mer arbeidsvillige, mindre kritiske osv.  og på selvmordspiller som lanseres som en vei over i et bedre liv for dem som faller utenfor.

Rainy bor i en småby ved Lake Superior sammen med kona Lark som driver en liten bokhandel. Rainy spiller bassgitar i et band, og av og til leier de ut et rom på loftet. Byen er langt unna de tøffeste forholdene i landet og de klarer seg greit nok. Så kommer Kellan - til byen og blir boende hos dem en stund. Det viser seg at han har flyktet fra et medisinsk forskningsskip. Og snart begynner problemene. Kellan forsvinner, Lark blir drept og Rainy legger ut på et sjøreise på Lake Superior i en gammel seilbåt for om mulig forenes med sin elskede på et et åndelig plan på en eller annen måte. 

Det blir en farefull ferd. Lake Superior er stor som et hav og farlig i dårlig vær. Klimaproblemene har også ført til at gamle lik kommer opp til overflaten.  Samfunnet er i full oppløsning og det har ført til at det mange steder er bander som herjer vilt. Som om ikke det er nok ser det ut til at Rainy blir forfulgt av de samme som var etter leieboeren Kellan og som drepte Lark.

Største delen av boka foregår på denne sjøreisen som kan fortone seg som en slags Odyssé. Men boka ender med et slags håp, i alle fall for Rainy og hans nærmeste.

Jeg ble fort dradd inn i boka og det var spennende å følge med Rainy på hans reise, og så var jeg jo nysgjerrig på hvordan dette gikk. Boka er også godt skrevet, Leif Enger har et godt språk. Av og til ble det kanskje litt mye teknisk båtsjargong, men det passet godt inn i historien.  

Rainy er hele tiden godt selskap, men de andre personene i boka er nokså stereotype. Jeg synes likevel ikke det gjør så mye, det er liksom ikke en sånn bok som utforsker det indre i menneskene.

Den viktigste innvendingen min er nok at jeg klarer ikke helt å plassere det dystopiske USA ved siden av et tydeligvis mer menneskelig Canada. Hvor er resten av verden rundt denne dystopien? Finnes det noe utenfor Amerika?

Av en eller annen grunn minner boka meg litt om den russiske Metro2033 som foregår i et post-akopalyptisk samfunn i Moskvas metrosystem. Og det er ingen dårlig referanse.

Men jeg håper nok Leif Enger kommer tilbake til nåtiden igjen, jeg likte han litt bedre der.

Wanjiru Koinange: The havoc of choice

Dette er en roman om de forferdelige opptøyene i Kenya etter valget i 2007. Forfatteren er selv fra Kenya. Romanen kretser rundt ekteparet Nguri og Kavata og deres familie. Kavata er datter av den høytstående politikeren Hon Muli, en karismatisk og gjennomkorrupt forretningsmann. Kavata tar avstand fra alt faren står for, særlig når han bruker sin hederlige svigersønn i en svindelaffære der Nguri får skylden og han selv drar seg unna all oppmerksomhet. Nå seiler det opp et nytt valg. Muli som begynner å dra på årene har overtalt Nguri til å stille i stedet for ham, til tross for at Kavata trygler ham om å holde seg unna de skitne affærene til Muli.

Et par dager før valget reiser Kavata til en venninne i USA i all hemmelighet for å holde Nguri og valget på avstand. Det blir stor oppstandelse i familien, men ikke sånn at de overskygger valgkampinnspurten. 

Nå går ikke valget slik som Nguri og kampanjen hans har sett for seg. En annen kandidat ser ut til å vinne. Det bryter uro over alt. Kanskje har noen av valgkamplederne oppfordret til bråk, kanskje bråket bare oppstår av forventninger og skuffelser. Og Kenya er et land med mange folkegrupper som snakker hvert sitt språk og praktiserer forskjellige religioner. Uroen griper om seg og volden øker over alle tenkelige grenser. Hus blir ranet, satt fyr på, mennesker blir drept på åpen gate mens folk står og ser på. Vi følger flere personer på reiser for å komme seg i trygghet, reiser gjennom et land som bokstavelig talt står i flammer. Mot slutten av boka samles trådene, vi får vite hva som har skjedd med hovedpersonene og ingenting kan bli som før.

Boka er skrevet i en nokså nøktern prosa. I den første delen, før opprøret starter syntes jeg den fikk et slags journalistisk preg. Godt skrevet, men mer en samling artikler enn en roman. Men etter hvert som landet går over til et slags helvete på jorden synes jeg romanen får en sterkere nerve. Det er akkurat som om forfatteren dirrer av harme bak det ellers nokså fortellende språket. Hun viser oss hva som skjer og behøver ikke utbrodere det mer enn det.

Når jeg er ferdig med boka kan jeg likevel ikke si så mye om hva som egentlig forårsaket volden, selv om maktbegjær, grådighet og uærlighet hos politikere kan svare for mye.

Boka har mange dialoger spekket med ord og uttrykk på forskjellige kenyanske språk i  Dette er med på å fargelegge språket, men hvorfor ikke legge til fotnoter eller en ordliste bak, det er vel meningen at vi skal forstå det som blir sagt? Det kunne blitt en bedre leseropplevelse med slike oversettelser.

Ann Cleeves: A prey to murder

Denne er nr. 4 i serien om George & Molly Palmer-Jones, den den første krimserie Ann Cleeves skrev, på 80-tallet. Kvaliteten kan ikke måle seg med Vera- og Shetlandbøkene, men jeg har likevel funnet noen gode og troverdige karakterer i de tre jeg har lest til nå. Denne synes jeg var litt svakere. Fugletitting er sentralt i denne serien.

George blir invitert til den aldrende Eleanor Masfield som er bekymret for noen falkereder hun har på eiendommen sin. Det er et marked for slike fugleunger både i Storbritannia og i utlandet.  Redene er kanskje truet? George og Molly tar imot invitasjonen. Eleanor driver et overnattingssted, eller kanskje det er riktigere å si at hun får familien sin til å drive dette stedet?

Den pensjonerte George har gjemt på en beundring for Eleanor helt siden barndommen sin og er nokså blind for hvordan hun herser med familien sin og alle rundt seg. Molly har et helt annet blikk for disse forholdene og det ligger kanskje også noe sjalusi i luften? Så blir Eleanor funnet død under nokså groteske omstendigheter. George som tidligere jobbet i innenriksministeriet blir bedt om å hjelpe til med etterforskningen. 

Vi følger de forskjellige familiemedlemmene og ansatte. Det finnes også et miljø som driver profesjonelt med fugler. Noen herfra kan være involvert. Ja, det kan virke sannsynlig at noen av disse kan ha stjålet egg og fugler for salg til utlandet. I mens får Molly god kontakt med de som bor og jobber på pensjonatet. Det er bare det at George nærmest holder henne på en armlengdes avstand. Samarbeidet mellom dem er ikke godt, i motsetning til de andre bøkene i serien og det går nok noe it over etterforskningen.

Til slutt blir mordet oppklart og George blir noen illusjoner fattigere.  Og hva var svakheten her? Jeg syntes ikke spenningene mellom George og Molly gjorde boken bedre, de lå heller i veien for historien. Kanskje gir fuglekikkeremiljøet litt trange rammer for historien? På plussiden er det noen gode  personskildringer av folk i og rundt Eleanors familie.