Leif Enger: I cheerfully refuse

Jeg har lest to andre av Leif Enger sine bøker, "Ned til elva" og "Når sola står opp vil vi vite" Jeg likte begge to svært godt. Det er en slags positiv undertone i begge bøkene, selv om det skjer mye problematisk rundt og med hovedpersonene. Jeg så frem til å lese denne. 

I "I cheerfully refuse" er vi et par generasjoner fremover i tid. Klimaproblemene er store. Vi befinner oss i et USA der noen rike oligarker har stor makt og samfunnstrukturer er i oppløsning. Utdanning og kultur er sterkt nedprioritert, likefrem motarbeidet. Presidenten er stolt over å være analfabet.

Det foregår mye skummelt, bl. a. medisinsk forskning på remedier som får folk mer arbeidsvillige, mindre kritiske osv.  og på selvmordspiller som lanseres som en vei over i et bedre liv for dem som faller utenfor.

Rainy bor i en småby ved Lake Superior sammen med kona Lark som driver en liten bokhandel. Rainy spiller bassgitar i et band, og av og til leier de ut et rom på loftet. Byen er langt unna de tøffeste forholdene i landet og de klarer seg greit nok. Så kommer Kellan - til byen og blir boende hos dem en stund. Det viser seg at han har flyktet fra et medisinsk forskningsskip. Og snart begynner problemene. Kellan forsvinner, Lark blir drept og Rainy legger ut på et sjøreise på Lake Superior i en gammel seilbåt for om mulig forenes med sin elskede på et et åndelig plan på en eller annen måte. 

Det blir en farefull ferd. Lake Superior er stor som et hav og farlig i dårlig vær. Klimaproblemene har også ført til at gamle lik kommer opp til overflaten.  Samfunnet er i full oppløsning og det har ført til at det mange steder er bander som herjer vilt. Som om ikke det er nok ser det ut til at Rainy blir forfulgt av de samme som var etter leieboeren Kellan og som drepte Lark.

Største delen av boka foregår på denne sjøreisen som kan fortone seg som en slags Odyssé. Men boka ender med et slags håp, i alle fall for Rainy og hans nærmeste.

Jeg ble fort dradd inn i boka og det var spennende å følge med Rainy på hans reise, og så var jeg jo nysgjerrig på hvordan dette gikk. Boka er også godt skrevet, Leif Enger har et godt språk. Av og til ble det kanskje litt mye teknisk båtsjargong, men det passet godt inn i historien.  

Rainy er hele tiden godt selskap, men de andre personene i boka er nokså stereotype. Jeg synes likevel ikke det gjør så mye, det er liksom ikke en sånn bok som utforsker det indre i menneskene.

Den viktigste innvendingen min er nok at jeg klarer ikke helt å plassere det dystopiske USA ved siden av et tydeligvis mer menneskelig Canada. Hvor er resten av verden rundt denne dystopien? Finnes det noe utenfor Amerika?

Av en eller annen grunn minner boka meg litt om den russiske Metro2033 som foregår i et post-akopalyptisk samfunn i Moskvas metrosystem. Og det er ingen dårlig referanse.

Men jeg håper nok Leif Enger kommer tilbake til nåtiden igjen, jeg likte han litt bedre der.