Denne kriminalromanen fant jeg på billigsalg i en utmerket bokhandel i Östersund på gjennomreise. Ettter omtalen hørtes den litt ålreit ut., og det var den også. Og så er handlingen lagt dels til Storuman, dels til Umeå langs "den blå vägen" i Lappland. Det er et område der vi reiste mye i 70-årene da vi bodde i Mo i Rana. Kult å finne igjen små og store tettsteder der vi har vært!
Boka er fra 2006 og handlingen fra 1971 så det hele er litt gammelmodig (men gjenkjennelig). En mann går av bussen i Storuman og sjekker inn på et av småbyens hotell. Så forsvinner han helt - for å dukke opp igjen som et lik i et skogkratt. Ingen vet hvem han er eller hva han skulle i Storuman, man tror han er fra Sydeuropa.
Dette er en politiroman og vi følger politifolk fra Storuman og etterforskere som er kalt inn fra byen, fra Umeå. Handlingen er ganske treg og full av blindspor og sidespor. Javisst er det noen som vet litt, har sett litt eller vet noen som vet eller som kanskje vet. Og vi følger de forskjellige politifolkene med sine private problemer eller vaner eller fordommer. Uten internett, mobiltelefoner og andre moderne hjelpemidler. Men til slutt kommer sannheten for en dag - en nokså troverdig forklaring på hvem den fremmede var (akkurat det kommer frem ganske tidlig), på hvorfor han ble drept og av hvem. Og jeg skal ikke si at jeg hadde gjettet det.
Jeg liker jo langsomme kriminalromaner og denne var fin for meg. Mitt eneste problem var at jeg gikk litt surr i de forskjellige politifolkene, de hadde så like navn og noen av dem oppførte seg nokså likt. Kjekt å være tilbake på "Blå vägen" med Hemavan, Lycksele, Gunnarn, Stensele og hva de nå het alle melkerampene!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar