Jeg har en eller annen gang fått anbefalt Belinda Bauer som krim/thrillerforfatter, og for noen uker siden tok jeg ett raid på Sandnes bibliotek med leselisten min og lånte flere av bøkene på listen, bl.a. "Blacklands" av henne.
Den ene hovedpersonen i "Blacklands" handler om 12 år gamle Steven Lambs. Han lever i en neste dysfunksjonell familie, der alle er merket av en den grusomme hendelsen for 19 år siden da Stevens onkel Billy forsvant, antagelig drept av barnemorderen, sadisten og seksualforbryteren Arnold Avery. Steven får det for seg at hvis han finner liket av Billy vil bestemoren komme ut av sorgen og familien komme tilbake til en "normal" tilværelse.
Steven skriver et brev til Avery for å spørre om hvor han begravde onkelen. Etterhvert oppstår det en korrespondanse mellom Steven og Avery som utvikler seg til en slags katt- og mus lek.
Beskrivelsen av Steven og hans desperate lengsel etter en normal familie synes jeg er svært god. Han har noen få lykkelige stunder der en av morens mange samboere hjelper ham å lage grønnsaksbed i bakhagen. Det er ganske hjerteskjærende hvordan dette blir unike øyeblikk der noen faktisk "ser" ham.
Den andre hovedpersonen er den pedofile Arnold Avery som soner en livstidsdom for barnemord. Ikke på Billy, for der er det aldri funnet noen bevis, men på flere andre barn. Belinda Bauer prøver å beskrive hvordan han tenker og føler, både om de forbrytelsene han har gjort og hans drag mot å utføre flere sadistiske handlinger. Det er et dristig forsøk, men jeg synes ikke det er vellykket. Averys sinn blir skildret svart og fullt av ondskap og bare ondskap. Samtidig er han listig og intelligent og lurer medfanger og voktere. Han er også fullstendig usårlig. Det blir så mye at det virker mot sin hensikt og jeg tror ikke på personen. Han kunne kanskje blitt en mer troverdig figur hvis han hadde fått noen svakheter, for eksempel litt selvmedlidenhet, eller noen vonde minner. Etterhvert som historien utvikler seg og vi nærmer oss de dramatiske høydepunktene synes jeg faktisk uhyggen mister taket.
Etterpå sitter jeg igjen med følelsen at dette var en litt spekulativ thriller. Jeg har lest mange sitater fra begeistrede anmeldere og jeg har ikke funnet noen som deler mine tanker om bokens svakheter. Men det forandrer ikke saken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar