tirsdag 24. juli 2018

Solrun Michelsen: På den andre side er Marts



Jeg kjøpte to bøker når vi var på Færøyene i april (på strikkefestival). Utvalget av bøker oversatt til dansk var lite (Danmark: skjerp dere). Men jeg var godt fornøyd med kjøpet. Den ene var en kriminalroman, for jeg tenkte det måtte være kult med færøysk krim. Den andre var denne - en selvbiografisk roman om forfatterens tid med sin mor det siste året før moren dør. Boken var nominert til Nordisk råds litteraturpris 2015 og kunne godt ha vunnet, var det opp til meg. (Nei det blir jo feil, det var jo da Jon Fosse vant med trilogien, finner jeg ut når jeg googler.)

I boken beskriver Michelsen sine mange besøk hos sin mor som først bor hjemme i det lille huset sitt og mot slutten på sykehjem. Hun beskriver seg selv som "..en kvinde i første halvdel av tresserne (60+).....Ikke længere karrierekvinde, mor, husmor og elskerinde som klarer alt det, der forlanges af mig, og resten med venstre hånd. Nu er jeg kone, mor, bestemor og min mors mor. Men jeg skal stadig gøre det, der forlanges af mig."

Og hun stiller opp for sin mor, av og til med forventninger om at de skal komme nærmere hverandre gjennom de mange besøk. Forventningene blir sjelden innfridd. Moren er ikke lenger den hun var, av og til er hun i sin egen verden og  av og til i denne og det er ikke alltid enkelt å finne ut av det. Noen ganger er likevel kontakten der, hun klarer bedre og bedre akseptere morens "vandrende sinn" og møte henne der hun befinner seg.  Samtidig får møtene med den aldrende moren henne til å tenke over sitt eget liv, vissheten om "at den korteste del av vejen er tilbage" er ikke alltid så lett å forsone seg med.

Hun blir ofte trett av kravene som kanskje ikke moren selv, men hennes tilstand stiller til henne. Hun kan bli for eksempel bli oppringt midt på natten av en mor som er engstelig og når hun kommer husker moren slett ikke at hun har ringt og ha overhodet ingen problemer.

Det er en aldeles nydelig bok. Den er personlig, men svært respektfull mot forfatterens nærmeste. Språket er vakkert, ofte poetisk og inneholder noen maleriske beskrivelser av den færøyske naturen. Og ikke minst inspirerer den til refleksjon over hvor en selv står i livet. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar