Jeg likte godt Tove Alsterdals "Rotvelte" og ser frem til hennes neste bok med politikvinnen Eira Sjödin i hovedrollen og settingen i Ådalen på den svenske landsbygda. Dette er en helt annen historie.
Daniel og Sonja har solgt rekkehuset sitt i Sverige og kjøpt en gammel eiendom i Tsjekkia som de vil bygge opp som vingård. Det er egentlig Daniels drøm, dette her, men Sonja er også svært entusiastisk. De blir kjent med en eldre mann som tilbyr gartnerhjelp. Det tar de imot. Sonja blir kjent med Anna Jones som har bodd i London og opprinnelig kommer fra Øst-Tyskland. Hun er på reise rundt om i Europa. Det er ellers krevende å komme inn på lokalbefolkningen, men Sonja får noen kontakter - bl.a. en bokhandler og en vertshuseier.
Det er et svært slitt og gammelt hus de har kjøpt, og i tilknytning til en gammel vinkjeller er en gjenmurt utgang til noe som viser seg å være en tunnel. De åpner opp tunellen, og der finner de noe som ser ut til å være liket til et barn. Politiet kobles inn. Men de får svært lite informasjon fra politiet om funnet.
Den uhyggelige oppdagelsen i tunellen får frem det som skal bli hovedfokus til denne romanen - hendelsene i Sudetland i Tsjekkoslovakia under og etter 2. verdenskrig. Dette var et område med en stor tysktalende befolkning som Hitler invaderte i 1938 med aksept fra England og Frankrike. Etter krigen pågikk det store folkeforflytninger i Mellom-Europa. Nye grenser var trukket opp, og det var vel også et slags ønske om å prøve å bøte på de dype sårene som krigen hadde skapt. Den tysktalende befolkningen i Tsjekkoslovalia var noen av de mange ofrene for dette. Kan liket i tunellen ha forbindelse med disse hendelsene?
En tid etter funnet i tunellen skjer det et drap som er den egentlige mordintrigen i denne romanen. Daniel blir mistenkt for å ha slått ned en inntrenger i affekt og blir arrestert. Sonja prøver å gjøre egne undersøkelser og blir også mer og mer interessert i hendelsene etter krigen. Det blir mer utfordrende enn hun kunne tenke seg - ikke minst det hun får vite om folk som ble merket akkurat som jødene hadde vært det, jaget fra husene sine og det hadde også foregått massakre. Hun opplever også at de gamle sårene finnes fortsatt i området. Det er ikke noe ønske om å gjøre opp med fortidens forbrytelser og folk prøver helst å glemme.
Drapet blir oppklart og livet går videre. Men som leser har jeg i alle fall fått et innblikk i deler av Europas nyere historie jeg ikke visste så mye om.
Boka er godt skrevet og det er sjelden en kommer over en så tankevekkende kriminalroman. Jeg kommer nok til å lese mer av Alsterdal.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar