mandag 10. april 2017

Han Kang: Levende og døde



Han Kamg er en koreansk forfatter. Hun fikk Man Booker International Prize for "The Vegetarian" i 2016. Den boken ble opprinnelig gitt ut i 2007 mens denne ble gitt ut i 2014 og kom på norsk i 2017. Den engelske tittelen er "Human Acts". Begge titlene synes jeg passer godt på denne boken.

Han Kang skriver her om brutale hendelser i Sør Korea. I 1980 er det et folkeopprør i Gwangju i den sørlige delen av landet. Opprøret ble slått brutalt ned av et regime som ble stadig mer autoritært og voldelig. Det er forskjellige fortellerstemmer i boken og alle dreier seg om handlinger rundt den unge gutten Dong-Ho som vi møter helt i begynnelsen av boken der han leter etter liket til en venn av seg blant likene som er plassert utover i en gymsal. Etterhvert blir han engasjert i arbeidet med å sortere, identifisere og stelle likene som det stadig kommer flere av. Utover i boken blir det flere og flere personer som på en eller annen måte har truffet Dong-Ho eller hvis skjebne på en eller annen måte er knyttet til de samme hendelsene. Vi beveger oss også litt fremover i tid, noen er fengslet etter opprøret, senere møter vi folk som sliter med å leve med sensuren  og fortielsen om det som skjedde.

I tillegg til å fortelle alle disse historiene reflekterer Han Kang også over grunnleggende spørsmål om ondskap og brutalitet og også om godhet - har vi det i oss alle sammen og kunne du og jeg vært bødlene under gitte omstendigheter?

Det er vondt å lese om all brutaliteten, om hvordan likene blir behandlet om soldatene og om torturen som fangene ble systematisk utsatt for i fengselet. Skildringen av volden er ubarmhjertig og direkte, men det som gjør at dette likevel ikke blir rått og spekulativt er at hvert eneste menneske, levende eller død blir skildret med verdighet. En del av fortellingene er skrevet i du-form. Det er jeg ikke vant til å lese, men her virker dette som et fortellergrep som gjør at en på en måte blir invitert inn i historien, et sted mellom fortelleren og du-personen. Jeg synes det gjør seg svært godt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar