Spøkelser, skrekkhistorier, og trillere er ikke min favorittlitteratur. Men for et par år siden hørte jeg omtale av denne boken på radioen (sikkert i Bok i P2 - hva ellers?) og ble litt fascinert, for jeg har alltid vært interessert i folkesagn og eventyr fra Norden. Jeg hadde en eventyrsamlig av den finske Zakarias Topelius som barn og jeg husker fremdeles fortellingen om Sampo Lappelil. Helt siden jeg bodde i Nordland på 70-tallet har jeg følt en dragning mot Nordkalotten - ikke sterk nok til at jeg har lyst å flytte dit igjen men jeg vil gjerne reise dit og lese bøker fra området.
De samiske forestillingene om Stallo-folket har jeg hørt om. Stefan Spjut levendegjør disse forestillingene i denne romanen. Plutselig dukket den opp i hukommelsen min og etter litt googling fant jeg tittelen og lånte boken på Stavangers utmerkede bibliotek. En 500+ siders spenningsroman om troll eller kanskje heller om menneskenes møter med troll, lagt til Nord-Sverige i vår samtid med viltkameraer, smart-telefoner og det hele. Crazy!!
Troll, skrømt, vetter, stallo - i Stefan Spjuts verden finnes de oppe i nord, eldgamle vesener som har gjemt seg for sivilisasjonen. De er opptatt av barn og rammen for spenningsromanen er kidnapping av ganske små barn. Den første i bokens innledende kapittel der en mor opplever å se hva hun omtaler som "en kjempe" ta den vesle fireåringen Magnus like utenfor en hytte hun leier.
Hovedpersonen i nåtiden er Susso fra Kiruna, barnebarn av naturfotografen som en gang tok et bilde som viste en merkelig skapning som satt på ryggen av en bjørn. Susso er som bestefaren overbevist om at troll eksisterer og publiserer alt hun kommer over på en webside som hun har opprettet. Susso blir kontaktet av Edit som har sette dyr som oppfører seg merkelig og en menneskelignende skapning - Susso kommer og setter opp et viltkamera for å overvåke eiendommen. Så blir barnebarnet til Edit, fireåringen Mattias, bortført, 25 år etter Magnus forsvant. Susso engasjerer seg i å prøve å finne barnet, bl.a. ved hjelp av et bilde fra kameraet hennes.
Parallelt med Susso og hennes nærmeste og deres jakt på kidnapperne følger vi en familie som lever på en avsides gård. I uthusene lever det merkelige og skremmende skapninger og etterhvert skjønner vi både at familieforholdene er nokså spesielle og at de overnaturlige skapningene har et slags tak på menneskene de bor i nærheten av. Gradvis ser vi også at alle beboerne har en eller annen tilknytning til barnekidnappingene. Men det er tydeligvis sterke krefter som styrer dem. Det er flere andre mennesker som også lever tett på trollene - hvem er det som dominerer hvem? Trollene har den egenskapen at de kan skifte ham til dyr, det er på denne måten de klarer å gjemme seg i den moderne verden og de utøver sin makt over menneskene både med vold og ved å "trenge inn i" sinnet til menneskene. Og de er ikke bare onde heller.
Susso og familien hennes er oppsatt på å følge sporene etter bortførelsen av Mattias og det er sterke krefter i sving hos Stallo-folket og deres medarbeidere blant menneskene for å forhindre dette - det går på livet løs gjennom store deler av Vinter-Sverige, som en roadmovie. Den kjente eventyrmaleren John Bauer og radiomannen Sven Jerring med "Barnas brevlåda" er også skrevet finurlig inn i historien.
Den spennende jakten pågår helt til bokens siste sider. Vi får etter hvert en viss oppklaring av hva som har skjedd med de bortførte barna og noen troll blir uskadeliggjort. Men det er ikke en lykkelig slutt der alle troll sprekk i dagslyset, de fleste trekker seg tilbake og kommer forhåpentligvis ikke til å plage menneskene i fremtiden så mye hvis de får være i fred, men hva vet vi?
Dette var en forrykende spennende bok som jeg leste på noen dager. Men boken har også andre dimensjoner - forholdet mellom mennesket og naturens villskap, hva er egentlig menneskelig, kan "trollene" ta makten over oss? Fantastiske naturbeskrivelser og skildringer av livet på landsbygden i den aller nordligste delen av Sverige får vi også.
Dert kan nok hende at jeg vil ha litt problemer med utedo på enslige hytter i skogen i en tid fremover, og jeg kommer nok til å se med skepsis på både ekorn og harer hvis jeg treffer på noen i naturen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar