onsdag 11. oktober 2017

Katja Kettu: Nattsvermer


Katja Kettu: Nattsvermer

Jeg leste Katja Kettus første bok, "Jordmora" etter å ha hørt et intervju med henne på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Handlingen i den var lagt til Nord-Finland under krigen og temaet for boken var den brutale behandlingen av kvinnene i et samfunn i krig og nød, lagt i munnen på en ung kvinne som var besatt av kjærlighet til en tysk offiser. Språket var blomstrende og grovt - spennende men av og til for mye av det gode og gikk nesten ut over fortellingen. Likevel et spe nnende bekjentskap.

I år hørte jeg intervjuet med oversetteren av begge bøkene, Turid Farbregd, på Lillehammer der hun fortalte om utfordringen med å oversette fra en finsk språkdrakt full av ord som egentlig ikke finnes i noen ordlister, og i denne boken også med islett av Mari-språket.

Det er mange likhetspunkter mellom disse to bøkene. Også denne starter i Finland under 2. verdenskrig men "Nattsvermer" foregår i to tidsepoker - 2. verdenskrig og de første årene etterpå. Den første perioden starter ved fra grensen mellom Finland og Sovjet og deretter via en fangetransport til Gulag i Sibir. Den andre perioden foregår i nåtid i landsbyen Lavra, et område litt vest for Ural som er bebodd av Marifolket.

Irma er hovedpersonen i den første perioden. Hun blir i likhet med jordmoren i den første boken styrt av sin kjærlighet til kommunisten Ulvetann og inspirert av ham tar hun med seg endel hemmelige dokumenter hun har tatt fra faren sin og går over grensen til Sovjet. Der møter hun en annen virkelighet enn hun hadde sett for seg, Ulvetann er fort over alle hauger og selv er hun på vei til en fangeleir. Under transporten blir hun kjent med Elna, en jente av marifolket. Disse blir gode venninner og støtter hverandre i alle situasjoner.

Verna er hovedpersonen i den andre epoken. Hun reiser for å finne faren sin, en finske etnolog, men når hun kommer frem til Lavra er han allerede død og hun prøver å komme til bunns i hva som har skjedd med ham. En av dem hun møter er den nå gamle kona Elna som er svært lite hjelpsom og nesten litt fiendtlig innstilt.

Etterhvert blir trådene mellom de to epokene tydeligere og det er flere løgner og fortielser som kommer frem i dagen. En litt spesiell vinkling er kapitlene om personen Vova - et maktmenneske helt på toppen i det nåværende Russland, her har Katja Kettu lagt inn en spesiell og etter min mening virkningsfull vri. Men det er jo bare diktning........

Også i denne boken er behandling av kvinner under ekstreme forhold et viktig tema, aller mest i beskrivelsene av forholdene i fangeleiren. Og alle prøvelsene og kampen for å overleve i fangeleiren er beskrevet med et ganske saftig språk som i "Jordmora", men jeg synes kanskje dette er litt mer nedtonet her. Det synes jeg gir en bedre og mer troverdig beskrivelse av livet i Gulag.

Alt i alt syntes jeg dette var en god bok, og interessant også fordi det er ikke ofte en treffer på skjønnlitteratur der handlingen er lagt dels til Sibir, dels til et minoritetområde i det indre av Russland. Jeg tror ikke beskrivelsene av forholdene i Gulag er overdrevet, men selve intrigen er nokså eventyrlig. Det gjør ikke noe, for jeg leser ikke boken som et forsøk på sannferdig beskrivelse av hendelser, men mere som "Dette kunne godt ha hendt".

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar