Jeg har nok av uleste bøker i bokhyllen og kaster meg sjelden over for meg ukjente krimbøker, spesielt hvis det er kort lånetid. Men så sto denne fremst i hyllen på biblioteket og skrøt av at den var kåret til årets beste svenske kriminalroman og da falt jeg for det billige trikset.
Dette er ingen "whodunnit", og det er heller ingen thriller. "Et rettsalsdrama" er undertittel (det kan jo skremme noen og enhver fra å lese boken!). Fra de første sidene er det klart at hovedpersonen Maja er en av de to som har skutt ned og drept læreren sin og flere av klassekameratene på Djursholm almänna gymnasium.
Hele boken er fortalt gjennom Maja og vi følger rettsaken gjennom tre uker. Men det er ikke så mye detaljer fra selve rettsforhandlingene, i stedet får vi gjennom Maja gradvis frem hva som var bakteppet for at en intelligent og "vellykket" jente fra en god, stabil familie sitter tiltalt for deltakelse i en grusom skolemassakre.
Maja forteller litt bråkjekt om seg selv - om sine foreldre som hun gjør litt narr av men tydeligvis er glad i likevel, om sin lillesøster som hun elsker over alt på jorden, om bestevenninnen Amanda som hun henger sammen med i tykt og tynt selv om hun egentlig synes er litt overflatisk, om klassekameraten Samir som hun beundrer og ikke kommer helt inn på og alle de andre.
Så kommer Sebastian inn i hennes liv - han er pen, slagferdig og populær og ikke minst avsindig rik - dvs. hans far er avsindig rik. De to blir raskt et par og Maja får del i all herligheten som følger med rikdommen - en seksti meter lang lystyacht, en enorm villa med svømmebasseng, strandlinje og fullt tjenerskap, penger til å reise hvor som helst når som helst. Hun opplever også medaljens bakside: en far som er psykopat, som sendte vekk sin unge, vakre kone når Sebastian var baby og som forakter sin yngste sønn, et stadig økende stoffmisbruk, nervesammenbrudd og selvmordsforsøk.
Jeg synes boken er god på å beskrive Majas første fascinasjon og sterke følelser for Sebastian, sterke følelser som en ungdomsforelskelse kan føre med seg. Men Sebastian blir etter hvert preget av farens kalde avvisning, blir mer og mer nevrotisk, ruser seg mer og mer og Maja får en rolle som minner mer om en pleier enn en kjæreste og blir selv fortvilet og desperat. Jeg synes også boken er god på å skildre hvordan mangel på kjærlighet fra foreldrenes side kan forkrøple et menneske til de grader. Kanskje faren er litt overdrevet skildret - han fremstår nesten som en demon - jeg spør meg selv hva som har gjort ham slik?
Så går handlingen gradvis frem mot den tragiske skyteepisoden. Parallelt med dette følger vi rettsforhandlingene frem til dommen faller. Aktor og forsvarer snakker med karaktervitner og det legges frem tekniske bevis. Bare Samir (og Maja) overlevde skyteepisoden. Alle aktørene er sett med Majas kritiske blikk for detaljer og det hele virker ganske realistisk.
Det som jeg synes er en svakhet ved boken er at Maja sin bråkjekke fortellerstil i svært liten grad gir rom for vonde følelser, for anger og ettertanke, selv om vi av og til aner at det ligger noe bak fasaden. Det gjør også at jeg synes slutten blir litt for lettvint uten at jeg skal komme inn på det her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar