Stefansson har jeg lest før - "Sommerlys - og så kommer natten" og "Himmelrike og helvete". Den siste er første bok i en trilogi, nå må jeg visst lese de to andre. Stefansson er en makeløs forfatter. Han beskriver dagligdagse og selvfølgelige handlinger og dialoger på en enkel måte så vi virkelig tror på dem. Samtidig setter han dette inn i en større ramme - viser sammenheng mellom store, filosofiske spørsmål og enkle hendelser. Språket er poetisk og malende men kan også være knapt og effektivt.
"Fiskene" handler om Ari fra Keflavik som svikter sin elskede unge kone Thora og deres tre små barn - brøler en morgen mot henne de forferdeligste ting og reiser bort, til København der han får suksess med forlagsvirksomhet. Først når faren ligger for døden vender han tilbake og det er da vi møter ham, i begynnelsen av boken.
Men boken handler også om mennesker et par generasjoner tilbake, om Margret som reiser til Canada som 13-åring når tanten dør fra mann og fire barn og kommer hjem etter åtte år og finner den jevnaldrende fiskeren Oddur som har ventet på henne disse åtte årene. Om den gamle fiskeriarbeideren Kristjan som leser diktene til Einar Benediktsson mer enn han renser fisk. Om hotelleieren Sigga som Ari møtte første gangen da en guttegjeng hadde overfalt henne og prøvd å dra av henne klærne. Om Sigrun som var Aris første ungdomsforelskelse men var for feig til å ta kontakt med.
Mesteparten av boken handler likevel om livet til besteforeldrene og livet til Ari selv som vi møter som skolegutt, som fiskeriarbeider og som middelaldrene fraskilt og desillusjonert på vei tilbake til hjemlandet sitt for å finne ut om han har en fremtid der.
En liten detalj som jeg ikke forstår og som blir litt frustrerende er en jeg-person som av og til presenterer handlingen når vi hører om Ari - vi får ikke vite hvem denne personen er eller hva slags liv han lever, men han opptrer sammen med Ari både i gutteårene og når han kommer hjem fra København. Det er mulig at han bare skal fungere som et slags speilbilde eller som en slags ekstra fortellerstemme, men jeg synes likevel det virker litt rart. Likevel - det går ikke ut over lesergleden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar