torsdag 1. november 2018

Dolores Redondo: Den usynlige vokteren


Den usynlige vokteren

Vi var nylig i Spania for å kjøpe en ferieleilighet så det blir nok mange spaniaturer på oss. Da hører det jo også med å lese noen spanske bøker. På norsk, selvsagt. Jeg fant denne kriminalromanen i hyllen for bøker oversatt til engelsk i en bokhandel i Madrid. Det er den første i en trilogi og da jeg sjekket viste det seg at alle tre finnes på biblioteket hjemme. Oversatt til norsk! Jeg trykket "Reserver" og dermed lå den og ventet på meg på biblioteket.

Romanen foregår i Baskerland. Inspektør Amaia Salazar blir sendt til sin hjemby Elizondo for å etterforske et grufullt mord på en ung kvinne. Og noen dager etter dukker det opp et nytt lik. Likene er presentert på en svært grotesk måte og politiet får mistanke om at det dreier seg om en seriemorder.

Amaia har selv hatt noen svært traumatiske opplevelser i barndommen men en mor som var sinnsyk og angrep henne ved flere anledninger. Hun vokste opp hos sin tante og har et anstrengt forhold til storesøster Flora som overtok og utvidet driften av familiens bakerifabrikk. Men hun er svært glad i lillesøster Ros som nylig har kastet ut sin nokså ynkelige ektemann Freddy. Amaia selv er gift med den amerikanskfødte kunstneren James - han er hennes trofaste elsker og støtte.

Vi befinner oss i en område av Spania som er langt fra de solfylte strendene vi nordmenn valfarter til. Naturen er mørk og dyster, det er brusende elver, dype skoger og bratte skrenter og det er ville dyr der: bjørn og ulv er slett ikke ukjent, for ikke å snakke om mer eksotiske vesener fra den baskisk folketro. Blant annet basajaun - en menneskelignende godlynt kjempe med hårete overkropp som regnes for skogens vokter. Likevel blir vår morder på folkemunne omtalt som basajaunaen.

Alle likene blir funnet i naturen - noen på nokså utilgjengelige steder. Vi følger etterforskningens mange ekspedisjoner i skog og mark og Redondo er flink til å beskrive stemninger i naturen - og dem er det mange av. Jeg har sett at noen lesere synes de er for mange - jeg synes hun skriver på sitt beste i naturskildringene og for meg blir dette et pluss ved boka. Hun strør også om seg med baskiske ord og uttrykk, mange av navnene er antagelig baskiske og matrettene er baskiske - ikke minst bakverkene som også spiller en rolle i etterforskningen.

Amaias demoner og opplevelser med familien tar også endel plass. Familiekonfliktene synes jeg ble godt beskrevet og de var også viktige for handlingen. Hennes og James' barnløshet fikk også endel plass - og det ble også et påskudd til å vise noe av den lokale overtroen og diverse fremstøt for å fremme fertilitet. Derimot var jeg ikke så begeistret for skildringene av sexlivet med hennes elskede James - det virker som om Redondo vil så gjerne skrive bra om sex men så blir det likevel noe kunstig over det.

Jeg er ikke spesielt glad i grafiske skildringer av drap i kriminalromaner, og jeg syntes de groteske detaljene her ble litt smakløse. ( Men det er jo ingenting mot hva Jo Nesbø pleier å lire av seg.)Det var endel dårlig gjennomtenkte detaljer i etterforskningsarbeidet, blant annet nokså lemfeldig behandling av bevismateriale. Når oppklaringen kom var den ikke så veldig overraskende - selv om jeg også hadde en alternativ løsning i tankene. Av og til blir språket litt vel blomstrende og oppstyltet, noe kan muligens skyldes oversettelsen? Al dette trekker litt ned.

Så flørter forfatteren med den gamle overtroen, flere mytiske skikkelser blir observert både av den ene og den andre - er det hallusinasjoner eller hva?  Dette synes jeg er helt i orden - det blir endel av det baskiske universet som forfatteren skriver om. Vi behøver ikke å tro på det, selv om lokalbefolkningen i boka gjør det..

Interessant å befinne seg midt i den baskiske kulturen og i en dramatisk natur. Som kriminalroman synes jeg den innimellom lener seg mot kiosklitteraturen (sekser i VG - den er litt drøy!), men jeg synes også at vår heltinne er et spennende bekjentskap. Jeg må nok prøve i alle fall en til i serien.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar