torsdag 15. november 2018

Tore Renberg: Kompani Orheim


Bilderesultat for Kompani Orheim

Årets "Hele Rogaland leser"-bok. Jeg så filmen "Mannen som elsket Yngve" og har lest litt av Charlotte Isabel Hansen. Men alle jeg har snakket med mener at dette er den beste av Renbergs bøker om Jarle Klepp.

Dette er en typisk oppvekstroman. Jeg trodde lenge at den handlet om Jarles tid i militæret, men tittelen henspeiler på faren, Terje Orheims forestilling om den lille familieenheten Terje, Sara og Jarle, det er dette som skal være kompani Orheim.

Boka åpner med at studenten Jarle Klepp får en telefon fra sin mor midt på natten - faren Terje er død etter en trafikkulykke. Jarle reiser fra Bergen til begravelsen.

Så starter historien om Jarle Orheims barndom og oppvekst, der han ikke lenger husker det gode livet med den utadvendte og glade faren som alle likte og den trygge og gode moren i rekkehuset som de har fått bygd på Madla med utsikt mot fjorden. Så det er ikke Jarles minner vi hører om, det er den allvitende fortellerstemmen til Tore Renberg som forteller om Jarles oppvekst. Det dukker opp noen glimt av usikkerhet. Noen ganger om lørdagsnettene hører han stemmer og blir urolig. En gang kommer han ned og ser en mann med stivt blikk og litt hovne lepper, det er faren, moren har lagt seg. Men mandag morgen er alt som vanlig igjen. Og slik fortsetter det, av og til har moren blåmerker, men ingenting er i veien.

Jarle begynner på skolen, vi følger ham i klassen, i kameratflokken, hans gryende interesse for jentene, Marianne først, men hun flytter. Musikken blir mer og mer viktig. Han lever i sin egen verden og prøver å ignorere farens fylletokter som han forstår mer og mer av. Moren prøver å bagatellisere det. Og forestillingen om kompani Orheim lever videre i familiens tresomhet.

Terjes alkoholisme blir verre og verre, men Sara vil ikke skilles og velger å glatte over problemene. Jarle trekker seg unna foreldrenes problemer, særlig etter han har et sammenstøt med faren der faren blir voldelig. Vi opplever Jarle sin ungdomstid på Gosen ungdomsskole. Han blir kjent med kommunisten Helge som han beundrer. De finner hverandre gjennom felles musikksmak. Helge har en kjæreste, Nina, og han skryter av deres sexliv. Jarle føler han ligger litt etter.

Jarle blir med Helge til Arendal for å demonstrere mot Arne Myrdal og Folkebevegelsen mot Innvandring. Her treffer han Anja som er ett år eldre enn ham og de avtaler at Jarle skal besøke henne i Oslo til høsten. Tilbake på skolen er Irene der, hun er interessert i ham, men han har jo lover Anja.... Irene er pen og nærværende og de blir kjærester. Jarle vakler mellom Irene og drømmen om Anja og til slutt har han ingen av dem.

En dag opplever Terje seg selv etter en fylleri og finner ut at han må slutte, vende tilbake til det livet han hadde før han begynte å drikke. Det går bra, han holder seg edru, spar opp grønnsakshagen igjen. Men det er mye som er gått i stykker, Sara vil likevel ikke ha sex med ham og Jarle stoler ikke helt på faren. Terje vil likevel bygge opp igjen Kompani Orheim etter sitt eget hode. De reiser på sommerferie på Hardangervidda. Dette har vært Terje sin store drøm - han er lidenskapelig opptatt av motstandsbevegelsen under krigen, og særlig tungtvannssabotasjen. Hans drøm er å ta  familien sin med i sabotørenes fotspor. Terje vil leve ut sin drøm men tenker ikke på at Jarle og Sara har sine drømmer. Ingen av dem er særlig interessert, men blir med for familefredens skyld. Turen blir en fiasko, Terje går løs på Sara selv om han er edru. Sara rømmer til Stavanger og denne gangen kommer hun ikke tilbake til Terje.

Jarle fortsetter å bo hos faren en stund, men Terje nekter ham etterhvert å ha noe med moren å gjøre. Sara får seg en leilighet, Jarle flytter inn hos henne og blir til Jarle Klepp. Og det er Jarle Klepp vi møter i begynnelsen av boka, han som reiser til farens begravelse og holder en nydelig tale om faren sin som han nesten ikke har sett siden han flyttet ut av rekkehuset.

Dette var en sterk bok. Tore Renberg forteller om Jarles oppvekst med stor innsikt i hva som kan røre seg i et guttesinn. Vi kjenner på oss hvordan han tynges av de blandede følelsene for faren - frykten og kjærligheten på samme tid. Men jeg synes også at Terje blir skildret med en slags ømhet. Vi skjønner hva som foregår i ham men vi liker det ikke. Også moren blir skildret med varsomhet, selv om jeg tror hun gjør både seg selv og sønnen sin en bjørnetjeneste ved å holde på mannen sin så lenge. Dette blir på en måte to parallelle historier - Kompani Orheims vekst og fall går parallelt med en ren oppvekstfortelling. Jeg synes det fungerer veldig bra - dette blir jo måten Jarle kommer seg igjennom livet med en alkoholikerfar, nettopp ved å fortrenge faren og leve i sitt eget liv.


1 kommentar:

  1. Jeg likte disse bøkene veldig bra. Syns Renberg skriver godt, og serien om Jarle Klepp er tidsriktige og gode. Likte også godtDu er så lys, der han skriver på nynorsk. Den har fått blandet kritikk, men for meg var den skikkelig bra.

    SvarSlett