Jan Guillou: Dandy

Denne boken er nummer to i Guillou's serie "Det store århundre". Vi følger den yngste av brødrene Lauritsen, Sverre fra når han følger sin adelige elsker Albie til England etter fullført ingeniøreksamen og til slutten av første verdenskrig. Han etterlater et brev der han forteller de andre brødrene om sin legning og regner ikke med noen forståelse eller mulig forsoning.

Boken følger Sverres utvikling fra å arbeide med skisser og problemstillinger rundt modernisering av engelsk jernbanedrift til å holde på med det som er hans største styrke og interesse - malerkunsten. Han har ingen egne midler men dette kan han drive med på heltid fordi han lever sammen med arvingen til et stort gods og som tilhører den engelske adelen. De to elskerne lever sammen med et skall av "samarbeidspartnere", en stund må Sverre forlove seg med lordens søster for å opprettholde et slags skinn av "normalitet".

Sverre beveger seg dels i adelige kretser, dels i et stadig mer opprørsk miljø av liberale og fritenkende kunstnere og ingtellektuelle. Vi møter personligheter som Oscar Wilde, Bertrand Russel og Vanessa Stephen og såvidt også hennes mer berømte søster Virginia (senere Woolf), noen av dem tilhører den såkalte Bloomsburykretsen. Boken har ellers ikke noen tydelig historie men følger utviklingen i England - stemmerettsbevegelsen, klesmoten, nye trender i malerkunsten som i dag er klassiske men dengang ikke var anerkjent som kunst, og ikke minst homofiles muligheter til å leve åpent som dessverre blir bare en drøm.

Sverre har etterhvert blitt en betydelig maler, kunstkjenner og kunstsamler men er stadig avhengig av sin elsker, Albie. Albie har sikret ham i sitt testamente, men når Albie blir drept i slutten av verdenskrigen blir testamentet omstøtt av en mannlig slektning av Albie og Sverre står helt på bar bakke.

Denne boken var svært forskjellig fra "Brobyggerne". På plusssiden vil jeg fremheve miljøskildringene som også her er gode og detaljerte både fra livet på landet i en engelsk adelsfamilie og fra Londonbohemen. Vi får med oss mye av tidsånden i England i begynneslen av 1900-tallet. Jeg vil bl.a. trekke frem hvordan det engelske samfunnet  i de første årene ser ned på Frankrike og fransk kultur mens Tyskland blir betraktet som en stor kulturnasjon. Men i de siste årene før krigsutbruddet i 1914 har opinionen snudd mot Tyskland og tysk kultur.

Personskildringene er også i denne boken en stor svakheten. Når boken også mangler et tydelig plot og dramatikk synes jeg den fremstår som svakere enn "Brobyggerne" - mer som en mellom spill "hvor ble det egentlig av Sverre i disse årene?".