Joyce Carol Oates skrev denne nesten 800 sider lange romanen om Marilyn Monroe i 2000. Boken bygger på fimlskuespillerinnens liv men gir seg ikke ut for å være noen biografi, det gjør forfatteren helt klart allerede i forordet.
Vi møter Norma Jeane som liten jente i en småby, nærmest en forstad til Hollywood. Moren Gladys har arbeidet i filmindustrien og fikk datteren med en kjent filmskuespiller som hun ikke vil oppgi navnet på. Norma skal komme til å lengte og lete etter faren hele livet.
Det er en tilværelse nær bunnen av samfunnet. Gladys er ustabil og blir tilslutt innlagt på psykiatrisk sykehus og Norma vokser opp på barnehjem og i diverse fosterhjem. Bare ett av dem blir vi kjent med i boken. Hun vokser opp til å bli en vakker jente med et optimistisk syn på livet. Så vakker at fostermoren sørger for å få henne "giftet bort" i en alder av 16 for å unngå at mannen hennes faller for henne. Norma føler at hun er trygg i Buckys armer, her har hun en mann som bare er til for henne. Dette er i 1942 og etter en tid drar Bucky i krigen, i strid med Normas ønsker. Norma er ensom og kjeder seg og tar jobb på en flyfabrikk. Der opplever hun å få litt selvstendighet, menn føler seg tiltrukket av henne men hun er trofast og får respekt siden hun er gift med en soldat. En dag blir hun intervjuet av et magasin. Intervjuet er ledsaget av et bilde som fremhever kroppen hennes på en svært fordelaktig måte. Avisartikkelen havner hos Bucky og det betyr slutten på ekteskapet deres.
Bildet blir også inngangsbilletten til modellyrket. Norma blir en ettertraktet modell, men det blir lite penger av det. Hun lar seg overtale til å ta en serie nakenbilder til en kalender - dette får hun en liten sum for og bildene kommer til å forfølge henne gjennom resten av karrieren hennes.
Norma trekkes mot filmlerretet og får sjansen til å prøve seg i noen mindre roller i C og B-filmer. Det er i denne perioden Marilyn Monroe blir skapt - den platinablonde skjønnheten. Både navnet og hårfargen blir påtvunget henne av menn med makt i filmverden. Det er en scene i boka som beskriver hvordan hun får sin første filmrolle. Etter en avtale om prøvefilming for "Z" blir hun invitert av ham til å se på aviariet på kontoret hans. Der mellom alle fuglene blir hun voldtatt av den middelaldrende mannen. Og så får hun rollen - uten å prøvefilme.
I arbeidet med de første små rollene er Norma full av sceneskrekk. Men når hun jobber med en rolle går hun inn i den fullt og helt - hun spiller ikke, hun er rollefiguren og identifiserer seg helt med henne. Det er her hun har sitt talent som skal gjøre henne til en av de mest berømte fimskuespillerne i verden men dette skal også bidra til å slite henne ut og gjøre henne til nervevrak.
Vi følger Norma videre gjennom livet og gjennom mange av filmene hun spilte inn. Hver gang går hun inn i personen hun spiller og lever seg helt inn i den - og legger også igjen noe av seg selv. Dette er hardt for henne - hun sliter med å få sove og får medisiner for å sove men så må hun også ha medisiner for å være i form til filmingen i tillegg til at hun også sliter svært med menstruasjonssmerter hele livet. Alkohol kan det også flyte av - særlig når det er premierefest, men for det meste er det pillemisbruket som bryter henne ned.
Marilyn Monroe blir fremstilt som et sexsymbol og som sexsymbol vil mennene ha henne. Noen får henne, noen tar henne og fremfor alt går det rykter over en lav sko. I Norma sitt eget liv er det også sex men i nesten alle forhold virker det som hun hun på jakt etter en farsfigur. Det er ikke for ingenting at hun kalte begge sine ektemenn for "Daddy". Hun har også et langvarig forhold til Cass Chaplin og Eddy G. Det er to sønner av filmkjendiser som har et seksuelt forhold til hverandre og ellers rører omkring i utkanten av filmmiljøet der de forsyner seg av det de kan av alkohol, narkotika, penger og sex. Men for Norma representerer de liv og lek og latter og de er på hennes egen alder. Norma blir gravid og har lyst til å beholde barnet. Hva som får henne til å ta abort er ikke helt klart - er det den neste filmen som lokker? Er det den populære baseballspilleren Joe di Maggio som kommer inn i livet hennes? Eller innser hun at hun ikke kan fungere som mor med Cass og Eddy som fedre? Joe di Maggio og Hollywood vinner og ifølge boken er aborten (og andre aborter?) noe som Norma skal ha dårlig samvittighet for resten av livet.
Joe di Maggio er en bølle. Han elsker nok Marilyn (men kanskje ikke Norma) og tåler verken hennes suksess eller å se henne sammen med andre mannfolk enten det er filmkolleger eller amerikanske Koreasoldater som Marilyn underholder på en reise til Asia. Alle av Normas menn, elskere eller tilbedere blir fremstilt i et svært uheldig lys i boken og det er sikkert fortjent. Noe få unntak er det: Forfatteren Arthur Miller fremstår som et helstøpt menneske som ikke bare er betatt av Norma men også er inderlig glad i henne. Norma finner en slags ro i noen år sammen med ham. Hun blir gravid og er i ekstase over det. Men etter et stygt fall aborterer hun og går inn i en psykose. Arthur blir pleier mer enn en ektemann. Til slutt blir det filmen som får henne i gang igjen, filmen Bus Stop skal senere regnes som en av hennes beste filmer men blir ingen publikumssuksess. Og hun selv om hun kommer ut av psykosen er hun ikke frisk, pilleforbruket bare øker, hun lever vilt og farlig og skiller seg fra Arthur Miller. Skuespilleren Marlon Brando blir også fremstilt som et menneske som vil Norma vel.
Alle menn vil ha Marilyn og den mektigste er presidenten John F Kennedy. Det kan hun ikke stå imot og det har sin pris. Scenene mot slutten av boken viser en kvinne blottet for verdighet bli seksuelt utnyttet på det groveste av et maktmenneske som bare vil ha et lite trofe med seg på ferden. Dette er veien mot stupet, og Joyce Carol Oates fremstiller også Normas død som et drap iscenesatt av et maktapparat som er redd for at Marilyn sin popularitet på en eller annen måte kan skade presidenten.
Boken var til tider tung å komme igjennom. Mesteparten er skrevet i 3. person, men noen steder dukker det opp andre fortellerstemmer og det er ikke alltid klart hvem som forteller. Det kommer heller ikke alltid klart frem hva som er "sant" og hva som er rykter om Marilyn og om Norma - men dette virker helt i tråd med hennes personlighet. Hun fremstår som en veldig sammensatt personlighet - intelligent og samtidig naiv, åpen og frittalende og samtidig fordekt. Hennes livslange lengsel etter en farsfigur er så hjertesskjærende at det av og til nesten blir for mye av det gode. Hun virker som et dypt ensomt menneske, bundet til et miljø av tomme og intetsigende mennesker. Vi opplever hennes smerter og hennes gleder - men vi slipper likevel ikke helt innpå henne. Jeg griper meg i å tenke - hvor mye av dette er basert på research og hvor mye er fri diktning? Troverdig er det i alle fall.
Ellers gir boken et interessant bilde av USA på 40 og 50-tallet. Først og fremst heksejakten på liberale amerikanere, startet av senator Mc Carthy og så er det anti-semittismen som er mye mer fremtredende enn jeg var klar over og ikke minst møter vi et Hollywood preget av glamour, maktmisbruk og sexisme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar