Kim Leine: Profetene i evighetsfjorden

Vi hørte denne som lydbok i bilen i sommer.Fra før har jeg lest "De søvnløse" av Kim Leine, en bok som også er satt til Grønland i et halvdystopisk fremtidssamfunn. Det var en bok jeg likte svært godt. Kim Leine har selv bodd og arbeidet på Grønland i 15 år.

I denne boken møter vi det danske koloniveldet. Profetene i evighetsfjorden er en historisk roman satt til slutten av 1700-tallet. Den unge studenten Morten Pedersen Falck reiser fra Lier til København for å studere til prest. Han føler større dragning til naturvitenskapen og legestudiet men hans far vil at han skal bli prest. Vi følger Morten gjennom siste del av studiet til han får et presteembede på Grønland. I studietiden føler han seg tiltrukket av kjødets lyster både når det gjelder mat, brennevin og sex. Boken åpner med noen møter han har med en ung omreisende gjøgler som også er prostituert, det viser seg at han er tvekjønnet og vi får en detaljert skildring av deres seksuelle omgang. Han forlover seg med en kjøpmannsdatter som han også har sew med men han bryter forlovelsen og kaster seg i stedet ut i "eventyret" Grønland.

Morten blir på Grønland i seks år, og det blir noen tunge år. Morten er ingen opprører men han har en vennlig og åpen holdning til grønlenderne og han vil gjerne "gjøre godt".Hans yndlingssitat er fra Rousseau: "Mennesket er født fritt, men overalt blir det lagt i lenker" Han møter et rigid system som holder grønlenderne i et jerngrep. Hans personlige svakheter fra studietiden sliter han med også her.

Morten kommer etterhvert på kant med en del viktige personer i lokalsamfunnet, spesielt handelsmannen. Grønlenderne har han et tosidig forhold til - han forstår ikke deres lokale skikker selv om han gjerne vil ha dem som sognebarn. På en reise møter han en gruppe grønlandske fritenkere som  har brutt ut og dannet et eget velfungerende samfunn i Evighetsfjorden med sin egen tolkning av den kristne tro. Han kommer for å mane dem til å underlegge seg den danske kirken og kolonimakten men hans følge blir overmannet. Senere får han større respekt for utbryterne men disse blir snart slått ned med våpen av kolonimakten.

Livet i kolonien er hardt og Kim Leine beskriver strabasene ned til minste detalj, enten det gjelder våte og sleipe presteparykker fulle av lus eller diare og slimete oppkast. Han skriver om en brutal voldtekt og påfølgende abort på en måte som nesten gjør fysisk vondt å lese. Morten prøver å hjelpe på uverdige forhold, men mislykkes med det meste. Hans trøst blir alkoholen som han har forholdsvis lett tilgang på og etterhvert får han også et forhold til "enken", den unge grønlandske jenta Lydia som selv har vært offer for danske presters seksuelle utnyttelse av tjenestejenter. Gang på gang hjelper og trøster hun Morten og til slutt gjennomgår de en uoffisiell vielse. Men Lydia har en dramatisk forhistorie og etter et stormfullt oppgjør med sin fortid blir hun forstøtt av Morten og hun tar sitt liv.

Morten har også kunstnerlige talenter. Han tegner og maler og fører dagbok med livfulle nakenbilder av kvinner han har møtt. Dette skal bli brukt som bevismateriale mot ham når han etter seks år kommer såpass på kant med de lokale myndighetene at han får reisepass tilbake til Norge. Da blir han også konfrontert med uhorvelige regninger fra handelsmannen. Som en syk og nedbrutt mann reiser Morten tilbake til Norge. Fra Bergen går han over fjellet til Lier for å besøke sin gamle far som nå er enkemann. Denne turen blir like livfullt beskrevet som resten av boken, Morten møter mange mennesker på sin vei og bor bl.a. noen uker hos en enke på en fjellgård som gjerne skulle ha hatt ham der permanent.

Han møter faren. Det blir et nokså kort møte, faren har fått en ny kvinne og har egentlig ikke behov for sønnen. Morten reiser videre - til København igjen der han møter igjen sin fortid - den tvekjønnede gjøgleren, den tidligere vertinnen, hans tidligere forlovede som er psykiatrisk pasient. Til slutt må han også konfronteres med sin tid på Grønland og anklagene som er reist mot ham. Men det går ikke helt som han frykter for byen blir kastet ut i en storbrann som ingen har sett maken til. Og så går ferden tilbake til Grønland igjen, til et nytt prestekall.

Kim Leine har skrevet en storslått roman der den danske kolonialismen blir fullstendig avkledd. Men det er ikke svart mot hvitt - der er nok endel skurker men ingen absolutte helter. Boken er skrevet med et dansk perspektiv, vi møter ikke grønlenderne "fra innsiden". Det synes jeg er helt greit, noen andre får skrive grønlendernes egen historie. Han skriver litt om grønlendernes liv i historiene fra evighetsfjorden. Nokså nøkternt og ingen romantisering, men det er interessant at det lille utbrytersamfunnet klarer seg tålelig bra uten kontakt med det danske samfunnet mens det oppstår sult og nød igjen når de blir lagt under koloniveldet. Skulle jeg komme med en innvending måtte det være at jeg synes han av og til går vel langt i å tvære ut groteske bilder, til tider kan det bli vel mye slim, blod, avføring og lus.

Alt i alt en strålende og tankevekkende roman.