Solrun Michelsen: Sprinkeljenta

Jeg kjøpte to færøyske bøker på dansk da vi var på Færøyeme i april. Det var en kriminalroman og "På den andre siden er mars" av Solrun Michelsen. Jeg var like begeistret for begge, hver på sin måte. og da "Sprinkeljenta" av Solrun Michelsen dukket oppi en hylle på Sandnes bibliotek ba den jo om å få bli med hjem.

Dette er en tynn flis av en bok på 118 sider. Michelsen skriver en rekke fortellinger om barn som vokser opp på Færøyene i 1950-årene. De fleste fortellingene er svært korte, bare på noen sider, noen er litt lengre. Det er en (kvinnelig) jeg-person som går igjen og så er det  "jenta", en slags venninne av "jeg"-personen som i tidlig barndom ble plassert i et skur bak sprinkler.

Første del handler mest om barndomstiden, og så følger vi noen personer over i ungdomstida og i voksentilværelsen. Språket er kortfattet men likevel både poetisk og beskrivende. Vi får skildringer av naturen og fra dagliglivet fra 50/60-tallet fra Færøyene, for det meste fra svært enkle kår. For meg som også var barn på 50-tallet er det mye som er velkjent men også mye som er spesielt og gir innblikk i en kultur som står oss nokså nær men likevel er forskjellig.

.....Kanskje tenkte hun på alle de godt gifte konene i Danmark. Hver gang snakket falt på noen som bodde der sa mamma:
-Å ja. Hun er så godt gift i Danmark.
Hun sa aldri at noen var godt gift her.
.......

Noen av historiene starter som vare og vakre fortellinger men så rommer de likevel mørke og dysterhet: alt det vonde barn kan gjøre mot hverandre og mye vondt som voksne kan gjøre mot barn, ofte av uforstand men av og til av rein egoisme. En fortelling som gjør inntrykk er den om moren og datteren der moren er blind, hjelpeløs og sengeliggende mens datteren tar seg av henne. Av kjærlighet?. Men så er ikke moren så hjelpeløs likevel, kanskje er hun ikke blind heller?

Vi møter sprinkeljenta sammen med hovedpersonen som ung voksen. Hun er blitt en vakker jente, nå har hun kommet seg ovenpå og prøver å kompensere for sin vonde barndom ved å utøve makt over de mange beundrerne sine.

Fortellingene henger sammen på en sånn måte at det blir en roman av det, en svært god roman også. Jeg synes denne boken hadde forsvart en nominasjon til Nordisk Råds litteraturpris like mye som den andre romanen hennes (På de andre siden er mars). En perle av en bok. Jeg ønsker meg bare mer fra Solrun Michelsen, på danske eller norsk for jeg kommer nok aldri til å lære færøysk.