Stefan Spjut: Stalpi

Dette er oppfølgeren til "Stallo" av samme forfatter, en bok jeg leste med mye fornøyelse, en del uhygge og også litt glede over skildringen av den nordsvenske naturen. Skrekkromanen er ikke akkurat min genre, men bøker om vaskeekte troll i vår tid som beveger seg inn og ut av dyrehammer og som påvirker sinnet til mennesker som kommer nær - det har en viss tiltrekning på meg.

Stalpi har hentet tittelen fra det samiske ordet for ulv, og ulver spiller en viss rolle her, særlig i de innledende kapitlene der Anders, ansatt ved en forskningsstasjon i nærheten av Kiruna skal frakte en diger, bedøvet ulv sammen med en kollega. Noe går forferdelig galt, kollegaen dør og Anders er merket for livet.
Lennart Brösth, leder for en sekt som kidnappet barn og levde sammen med trollene ble dømt for barnekidnapping 10 år tidligere, og vitneutsagn fra Susso Myrén var det som fikk ham dømt. Nå rømmer han fra et psykriatrisk sykehus.

Susso har bodd for seg selv inne i skogen med et mystisk ekorn som eneste selskap. Når sektlederen rømmer frykter Gudrun, Sussos mor for datterens liv og ber datterens gamle venninne Diana om å oppsøke henne.

Dette er bakteppet for handlingen i denne romanen som foregår dels i Kiruna og dels i det universet som Stefan Spjut har skapt. Vi møter en del mennesker men minst like mange troll, troll i dyreham, krysninger mellom troll og mennesker og mennesker som har blitt så påvirket av trollene at de har mistet sin menneskelighet.. Ingen av dem som tar opp kampen mot uvesenet unngår å bli merket av møtet med de overnaturlige skapningene og avskyelige ting skjer.

Jeg synes at denne boken på mange måter er "eklere" enn den forrige. Flere av de som er blitt påvirket av trollene gjør grusomme handlinger. Normaliteten var sterkere til stede i "Stallo" parallelt med trollverdenen, og det virket som det var håp for dem som ble revet ut av trollenes påvirkning. Slik er det ikke her. På mange måter synes jeg det gjør romanen mindre spennende. Når man leste Stallo kunne man stille seg spørsmålet om ikke trollene kunne være symbol på menneskenes mørkere sider, men det aspektet blir borte i denne boken.  Jeg liker heller ikke løsningen på intrigen i denne boken der et par karer som skal være bestevenner med kjæresten til Gudrun meier ned for fote i beste mafiastil. Men boken er spennende, suggererende og bretter ut de store skogene og viddene i Lappland og i Finnmark på en ypperlig måte.