Jeg oppdaget Peter May da vi overnattet i Ullapool i
Skottland en påske for noen år siden. Ullapool har fergeforbindelse til de ytre Hebridene.
Været var ikke av det beste og vi dro ikke ut dit. Men vi spiste på en veldig
stemningsfull restaurant, jeg tror det var the Arch Inn, som hadde en lite
bokhandel. Der så jeg flere bøker av Peter May som tydeligvis var krim med
handling fra Hebridene. Jeg tenkte at det måte jo være kult og kjøpte boka "The blackhouse" Jeg leste den og dermed var jeg solgt. Jeg leste etter hvert de andre to bøkene som hører sammen med "The Blackhouse" og jeg likte utrolig godt hvordan May lar kriminalintrigene veve seg sammen med
øyenes barske klima, spesielle natur og historie.
Nå er jo disse tre bøkene nylig oversatt til norsk og har fått mye
skryt. Jeg er litt stolt over å ha «oppdaget» dem. Peter May har skrevet noen
andre krimserier også fra helt andre miljøer.
Coffin Road er en frittstående roman som også er lagt til
Hebridene. En mann blir skylt opp på stranden i Luskentyre på øya Harris,
sterkt forkommen. Og han aner ingenting om hvem han er eller hvordan han har
havnet der. Han treffer på en eldre kvinne som blir forskrekket over hvordan
han ser ut, tiltaler ham som Mr. (Neal) Maclean
og følger ham til en hytte der han tydeligvis hører hjemme. Han røper ikke at
han har mistet hukommelsen men prøver å finne seg til rette, finner tørre klær,
får igjen varmen, finner litt mat å spise.
Så starter prosessen med å finne ut hvem han er og hva som
har skjedd. Et ungt par er visst omgangsvenner og Sally har han tydeligvis
et intimt forhold til, uten at partneren hennes er særlig mistenksom. Hun blir den eneste han betror seg til om sitt
hukommelsestap.
På en båttur til noen ubebodde øyer der han sannsynligvis
nylig har vært finner han en død mann som har vært utsatt for en forbrytelse.
Har han hatt noe med det å gjøre? Er han en morder?
I nærheten av hytta starter veien Coffin Road. Langs den, godt
skjult finner han noen bikuber, disse har han antagelig arbeidet med på en
eller annen måte.
Så reiser vi til Glasgow og blir kjent med Karen, en tenåring
med tatoveringer og piercinger og rare hårfrisyrer og med savnet av en far som tok
livet av seg på sjøen for to år siden. Vi skjønner at det er en forbindelse
mellom Neal og Karen, men det er ingen rett frem løsning på denne gåten. Vi
skal innom miljørelaterte forskningsprogrammer som har mektige fiender, vi
reiser til London og tilbake til Skottland og til slutt til Harris og den
ubebodde øya og det er mye dramatikk som jeg ikke skal si så mye om. Men det er
troverdig, det er spennende og været er selvfølgelig så ille som det bare kan være ytterst
mot Atlanterhavet. Hvilke personer skal vi tro på, og hvilke er fiender?
Så snart jeg er i mål med en riktig hesblesende lesning må
jeg sjekke om det kommer mer fra Peter May med tema fra Hebridene og det gjør
det, hans nyeste bok. Gleder meg! Og kanskje tar vi fergen ut til øyene neste gang vi
kommer til Ullapool?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar