Dette var bare en liten bok jeg fant på biblioteket. Jeg aner ikke hva det var som fikk meg til å bli interessert, men jeg søkte den opp i Ebokbib og lastet den ned (for å få en papirbokfri ferie!) og det viste seg å være en liten godbit.
Vi møter den aldrende Lars O. Bru i 1949. Han har nettopp kjøpt seg ny dress hos Rolfsen i Stavanger og reiste så med "Øybuen" til Bru i Rogaland der han bor sammen med datteren Malene som steller for ham. Lars har skrevet sine erindringer og nå leser han litt i nedtegnelsene av og til, føier til litt eller endrer ved behov. Men først og fremst setter det fart i minnene og tankene hans vandrer.
Lars O Bru er forfatterens oldefar og han skrev virkelig erindringer som inspirerte forfatteren til å skrive denne boken. Men det er en ekte roman, Morten Bjerga dikter livet til fiskeren og handelsmannen helt fra hans barndom og frem til han dør noen dager etter boken begynner. I de glimtene vi hører fra erindringene leser vi nøkterne beskrivelser om kjøp og salg av fisk, om sildesalting, om båter av forskjellig type og størrelse, om reiser langs kysten - ja helt til Oslo dro de flere ganger. Og rundt dette dikter Morten Bjerga om livet på øya Bru, om Lars sin beundring for faren og om ansvaret ved å overta etter ham, om kjærligheten til ektefellen, om enkelte kjødelige fristelser som han nesten ikke vil innrømme for seg selv en gang. Mange gode minner, endel vonde også. Lars er en gudfryktig mann, men noen av minnene får ham til å stille alvorlige spørsmål ved sin barnetro.
Noen av de vondeste minnene er knyttet til broren Børre som han en gang la for hat uten at han helt vet hvorfor, og dessverre fikk han ikke gjenopprettet kontakten før broren lå i graven. Nå går han og tenker på Malene som har tilbragt sine beste år med å stelle for ham, kanskje det var fordi han snakket nedsettende om noen av de mennene hun hadde hatt litt for nært. Men noen slubberter var de! Likevel - samvittigheten plager ham.
Gjennom boka får vi et strålende bilde av kystkulturen i Ryfylke helt fra 1870 og frem til 1949, sett med øynene til romanens Lars O Bru - en person som vi etterhvert blir både glad i og kjent med. Og så opplever vi hans tilknytning til den storslåtte naturen.
Så bra omtale av en interessant roman. Mange slike fortellinger gir et godt inntrykk av forholdene landet vårt før, noe som er både spennende og givende.
SvarSlett