Vi var nylig en uke på Danmarksferie, og da måtte jeg jo sjekke ut nyere dansk litteratur. I flere av bokhandlerne fant jeg denne boken som så lovende ut og var kommet som pocket-bok, og det fantes en oppfølger, "Dr. Bagges anagrammer" som så ut som den var ny av året. Men jeg ville helst lese denne, og den fantes heldigvis på dansk på biblioteket hjemme.
Jeg tror ikke jeg har lest Ida Jessen før. Det er en helt nydelig bok, og riktig utrendy, ikke minst fordi det meste går godt for hovedpersonen, Lilly. Lilly blir enke i løpet av de første kapitler og opplever etter det en ny tid som for henne blir riktig frigjørende, selv om hun elsket sin avdøde mann Vigand Bagge svært høyt.
Bokens første to svært korte kapitler er de siste to sidene i dagboken til Lilly Høy som har fått stilling som friskolelærerinne i Thyregod på SydJylland i 1904. Så tar Lilly først opp dagboken 22 år senere når hennes mann ligger for døden på sykehuset. Vi får senere gjennom tilbakeblikk i dagboknotatene noen glimt fra tiden imellom. Hun møtte sin mann i 1905. Han var 20 år eldre enn henne, hun ble gapende forelsket i ham og han fridde etter kort tids bekjentskap, antagelig fordi han trodde at hun var gravid og ville støtte hanne, noe som ikke stemte. Hun sluttet å arbeide og ble doktorfrue på heltid.
Dr. Bagge var en svært dyktig lege og Lilly så opp til sin mann. Selv var han svært glad i henne men han så også ned på henne og involverte henne ikke i noe av det som han var opptatt av. Så når han skjønte at han var svært syk, gjorde han en rekke forberedelser, blant annet for hvordan hun skulle innrette livet sitt etter hans død, men han snakket aldri med henne om sykdommen, og etterlot seg bare et brev der han informerte om hvilke disposisjoner han hadde foretatt.
Lilly sørger dypt etter sin mann, men kjenner også på bitterhet for alt som Vigand hadde nektet å dele med henne. Hun begynner på et nytt liv. Doktorboligen må hun forlate, for det skal en ny distriktslege inn, men hun bruker tid og krefter på å gå igjennom alle eiendelene deres, pakker ned og gir bort det meste. Dette blir symbolske handlinger, det meste at Vigand sitt kan hun ikke bruke til noe. Hun beholder i det lengste noen skjorter for å kjenne duften av ham. Men så må de også bort.
Når hun oppdager at hun har en del penger etter Vigand kjøper hun tilbake bilen som Vigand har solgt fordi han ikke tror hun har bruk for den til noe. Men hun har da fulgt med når han har kjørt og vet hvordan hun skal starte, bremse, svinge og gire. Så kjøper hun tilbake bilen, parkerer den utenfor Give politikammer, betaler 4 kroner og får sitt kjørekort.
Lilly flytter inn i Rosenhuset, et lite, gammelt hus hun la merke til for lenge siden med en vakker hage. Så går det meste av hennes tid og oppmerksomhet til å sette det i brukbar stand. Det er flere menn som kretser rundt Lilly i hennes enketilværelse. Selv er hun ikke helt fremmed for tanken, en av dem er en enkemann hun alltid har hatt som en god venn og så blir det også en kort romanse. Men han gifter seg med en annen, en som egner seg bedre som kone på en gård.
Lilly tar på seg å sette Thyregods boksamling i orden og klarer til å med å få bevilget noen kroner til kartotekskap, noen lesepulter og litt bokinnkjøp. Og i arbeidet med det dukker det opp en person fra hennes skoledager.......
Alt dette her kan virke veldig enkelt og banalt, og jeg klarer dessverre ikke å yte boken rettferdighet. Den er et nydelig portrett av en kvinne som får en ny tid, og samtidig et godt tidsbilde av livet i en småby i Sydjylland i peridoden 1900-1932. Jeg anbefaler den på det varmeste. Og så må jeg jo lese den neste boken som ser det hele fra Dr. Bagges side.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar