På min Dublinreise i november i fjor kom jeg på at jeg ikke har lest noen irske kriminalromaner - jeg har ellers lest krim fra Skottland, Wales, Hebridene og Shetland i tillegg til England naturligvis. Jeg fant en forfatter som virket relativt seriøs, Benjamin Black er forfatteren John Banville når han skriver om Inspector Hackett og Dr. Quirke.
Det viste seg at disse bøkene (det er en hel serie) foregår i Dublin på 50-tallet. Det er to familier som driver et stort firma sammen. De har også noen nokskså overfladiske sosiale relasjoner, men vi aner underliggende konflikter mellom den som tilhører de gammelrike og den som er oppkomlinger.
Det er en ganske fiffig intrige. Victor Delahaye fra den gammelrike familien tar kollegaens sønn, den unge Davy Clancy med på seiltur en vakker solskinnsdag. Når de er ute på åpent hav tar Victor frem en pistol og skyter seg. Davy som ikke er båtkyndig er i stor fare for å drukne der ute, men blir tilslutt plukket opp av en båt så han overlever uten andre skader enn en intens solbrenthet.
Så kommer etterforskerne Hackett og patologen Quirke på banen. Mye av det som driver boken fremover er hvordan de møter vitner og pårørende med helt forskjellig stil og metode. Vi aner at Dr. Quirke ar en lang historie med kvinner, whiskey og god mat mens Hackett er den trauste, sindige politimannen.
I begynnelsen rettes selvfølgelig mistanken for Victors død mot Davy, men det blir etterhvert klarlagt at han er uskyldig. Så kunne dette ha blitt avskrevet som et tragisk selvmord og ikke noe mer, men da skjer det et annet mord og etterforskningen blir tatt opp igjen. Gjennom å gå grundigere inn på de mange krysningspunktene og konfliktene mellom og innenfor de to familie kommer vi tilslutt frem til løsningen - denne gangen også.
Likte jeg dette? Tja. I begynnelsen var jeg lite begeistret. Vi kom mye innpå selskapslivet blant fiffen i Dublin på 50-tallet og det var i grunnen nokså kjedelig. Personene var skildret med mer ironi enn empati, og jeg sliter med å lese bøker der jeg ikke får litt positive relasjoner til noen av karakterene. Men etterhvert som etterforskerparet kom mer på banen syntes jeg det begynte å bli mer interessant. Det som holdt boken oppe syntes jeg var nettopp møtet mellom etterforskerne og det nokså kalde og kyniske miljøet i Dublins bedre strøk. Og miljø-og tidsbeskrivelsene er helt topp. Det er også artig å lese kriminalromaner der ingen har mobilteleforner og man ikke kan google folks liv på Internet. Ganske OK med andre ord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar