Toni Morrison: Gud hjelpe barnet

Dette er den første boken av Toni Morrisom som foregår i nåtiden. Hovedpersonen er Bride. Hun er ung, vakker, glamorøs, fremgangsrik og svart som natten. Moren, Sweetness, var lyshudet og det var faren også og de ble begge sjokkert over sitt avkom. Faren såpass at han forsvant og Sweetness ga datteren sin aldri noen kjærtegn selv om hun tok seg av hennes dagligdagse behov.

Bride lengter desperat etter kjærlighet også som voksen og finner den til slutt hos Booker. De har det godt sammen, men så forsvinner han plutselig etter å ha sagt til henne: "Du er ikke den kvinnen jeg vil ha".

Nå er Bride på jakt etter Booker, hun har funnet hans gamle reparerte trompet via en ubetalt regning og har en mulig adresse å gå etter. Hun treffer ham etter endel viderverdigheter men jeg skal ikke gå innpå hvordan det utvikler seg.

Andre personer vi møter: Brooklyn, Bride's venninne som gjerne overtar hennes lukrative stilling i hennes fravær. Queen, Booker sin tante som bor i en campingvogn med minner (og noen bilder) etter sine 12 barn med forskjellige menn. Sofia Huxley, Brides vitnemål i en pedofilisak fikk Sofia dømt for 15 år siden, nå skal hun ut på prøve og Bride ønsker å hjelpe henne når hun slipper ut - det går ikke som planlagt. Et hippiepar som hjelper Bride når hun krasjer på vei for å finne Booker og som hun bor hos en stund og jenta Rain som de har tatt seg av.

Svært mange av personene har opplevd vold eller annen form for mishandling eller neglisjering som barn og dette kan vel sies å være tema for boken. Noen blir ødelagt av det, andre blir formet av det men jobber seg videre og gjennom livet likevel.

På noen måter er dette en rik og blomstrende bok. Persongalleriet utgjør tilsammen en stor og flott stemme. Jeg liker også noe av det som foregår med personene - for eksempel har Bride en flott kropp med store bryst, men når hun drar på leting etter Booker mister hun mer og mer av sin kvinnelig het, først hår under armene, så kjønnshår, så skrumper brystene inn - uten at omgivelsene reagerer, så det fremstår som noe som skjer i hodet til Bride, at hun kryper tilbake til barnet igjen. Men som helhet synes jeg likevel at personene av og til blir for grovt tegnet, neste karikerte. Noe av handlingen blir også vel opplagt. Jeg synes nok ikke denne kan måle seg mot det beste Toni Morrison har skrevet.