Esther David er en indisk forfatter med bakgrunn fra en jødisk familie i Ahmedabad, den største byen i delstaten Gujarat. Jeg fant denne boken når jeg var på litteraturfestivalen i Jaipur januar 2012, i den perioden jeg bodde og jobbet i Bangalore i India. India er er svært sammensatt og mangfoldig land både når det gjelder religion, språk og kultur. Det finnes bl.a. en jødisk folkegruppe, Bene Israel som skal være svært gammel og enkelte mener den har utvandret fra midt-Østen for flere tusen år siden. Etter opprettelsen av staten Israel var det mange asv dem som utvandret til Israel. Esther David kommer fra en Bene Israel familie.
Det har vært svært mye uroligheter i Ahmedabad. I 2002 var det en svært blodig oppstand i byen der 1000 - 2000 mennesker ble drept ved blind vold, de fleste muslimer. Det er mange som hevder at oppstanden ble planlagt og regissert av krefter med forbindelser til myndighetene, også Indias nåværende president Modi har vært nevnt men det har aldri blitt bevist.
Esther Davids lille bok handler om denne oppstanden. Hun skriver korte epistler eller fortellinger, de fleste med en vignett som hun har tegnet selv. I begynnelsen beskriver hun byen og livet der før oppstanden. Litt etter litt møter vi oppstanden i form av sidehandlinger og kommentarer, og så handler etterhvert alle fortellingene om de grusomme voldsepisodene som foregikk. I de siste kapitlene er oppstanden over og folk oppdager hva som har skjedd med familien, slektningene og vennene sine. Det blir også stilt spørsmål ved om ikke de som hadde ansvaret for å holde fred i byen sviktet sin rolle.
Vi møter mannen med de enorme vingene (hun har hentet denne beskrivelsen fra en novelle av Gabriel Garcia Marquez) i noen av de midterste kapitlene. Han kan minne om en engel der han flyr over den opprørte byen og sørger over hva som skjer med innbyggerne, men han har også mange menneskelige trekk. Han kan ikke gjøre noe for å forhindre grusomhetene, men av og til klarer han å gjøre godt ved å lindre, trøste og noen ganger påvirke enkelte til modige handlinger. Hvem er han? Helt til slutt gir Esther David ham et navn som ikke burde forbause noen.
Dette var, trass all volden og alle grusomhetene en vakker og poetisk bok, for midt i all elendigheten får Esther David det mangfoldige og fargerike India til å fremstå som et land der også kjærlighet og toleranse gror.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar