Ivan Klima: Lovers for a day

For mange år siden begynte jeg å se etter lokal litteratur når vi var på reise. Det måtte nødvendigvis være på engelsk siden det er det eneste språket jeg kan lese godt nok til en hel bok ved siden av norsk, svensk og dansk. Men det er heldigvis svært mange land som har oversettelser av lokale forfattere tilgjengelig på engelsk. Jeg er blitt kjent med mange forfattere på denne måten og kanskje hadde jeg aldri kommet over dem ellers?

Denne boken kjøpte jeg i Praha som vi besøkte i 2005. Det er en novellesamling av den tsjekkiske forfatteren Ivan Klima. Han ble født i Praha i 1931 av foreldre med jødisk avstamning som ikke var særlig opptatt av sin religion og bakgrunn til de ble sendt sammen med sønnen til konsentrasjonsleiren Theresienstadt i 1941. De tilhørte de få som kom tilbake med livet i behold. Slik har Ivan Klima opplevd og overlevd to totalitære regimer.

Denne boken kom ut i 1999. Jeg har lest i den over en lang periode. Dette skyldes delvis at jeg er litt av- og på når det gjelder noveller, delvis at tonen i boken er nokså spesiell, vemod og tristhet blandet med en følelse av en slags kulde mellom hovedpersonene (elskerne). Det er ikke alltid jeg er i humør til å lese sånt. Men nå leste jeg boken ferdig, dvs. godt og vel halvparten av novellene.

Kjærlighet er tema for boken - kjærlighet i mange former, men som regel den kortvarige kjærligheten. Ikke alltid er det kjærlighet heller - "lovers" henspeiler ofte på to som har et kortvarig erotisk forhold som det ikke alltid ligger så mye varme følelser i. De fleste novellene oppleves gjennom den mannlige elskeren, noen få gjennom den kvinnelige. Ivan Klima er en ypperlig observatør av hvordan menneskene oppfører seg, både gjennom de treffende dialogene og gjennom små glimt av detaljer rundt påkledning eller omgivelser som har betydning for tolkningen av personene. I mange av novellene er kommunikasjonssvikt et viktig tema. "Long distance conversation" beskriver telefonsamtaler mellom den mannlige elskeren i Wellington, New Zealand og den (gifte) kvinnelige i Praha som er helt kostelig og vi aner den dramatiske konfrontasjonen når disse skal møtes i virkeligheten.

En novellene som gjorde inntrykk på meg handler om en dommer som får et langvarig forhold til klient. Hans kone er nok glad i ham og tar seg av alle hans praktiske behov men de har ikke hatt et erotisk forhold på mange, mange år. Så blir han konfrontert av sin elskerinne om hvorfor han ikke går fra sin kone - hva han egentlig ser i livet i ekteskapet. Han gir et svar på det som gir hele historien en interssant, uventet og nesten rørende vending.

Det var fint å ta frem denne boken igjen, etter hvert kommer jeg lenger enn den litt triste stemningen som av og til er der og merker at mange av personene savner kjærligheten i de forholdene som de er i. Dette får Ivan Klima frem uten å bruke så mange ord. I de første novellene som er skrevet på 60-tallet er ufriheten i Øst-europa under jernteppet hele tiden tilstede som en elefant i rommet. Så er det et hopp til de siste som er skrevet på 90-tallet. Det merkes på miljøbekrivelsene, men kanskje ikke så mye som en skulle tro. Jeg synes det går enda sterkere fram at de foregår i Mellomeuropa.