Kristina Sabaliauskaite: Vilnius

Dette var en av de få bøkene på engelsk jeg fant hos en av de gode bokhandlerne i Kaunas, Litauens nest største by. Dette var på vår rundreise reise fra Mosjøen i Nordland via Finland, de baltiske statene, Polen, Tyskland og Danmark.og tilbake til Stavanger, august 2015. En fantastisk tur som også fikk med seg noen litterære godbiter. Jeg syntes boken så lovende ut og så har den stått i bokhyllen min og godgjort seg til ganske nylig.

Boken består av tre langnoveller som har det til felles at de handler om Vilnius (eller Wilno eller Vilna) og er lagt til tre folkegrupper og tre forskjellige tidspunkt. Det landområdet som er Litauen i dag og der Vilnius er hovedstad har variert mye størrelse og plassering opp gjennom historien, men så vidt jeg vet har det opp til 2. verdenskrig stort sett vært under polsk eller litauisk styre og det har vært et betydelig innslag av jøder der. En gang strakte Litauen seg helt til Svartehavet. i perioden mellom 1. og 2. verdenskrig lå Vilnius i Polen. Kaunas var da midlertidig hovedstad og befolkningen i Vilnius besto av polakker og jølder. litauere utgjorde under 1 % av byens befolkning.

Den første historien i boken handler om den unge polske jenta Jadwiga og starter i 1935 når Jadwiga er 10 og går på Queen Jadwiga-skolen i Vilnius. Det er en fin skildring av en ung jentes overgang fra barn til ungdom i et miljø preget av de katolske nonnene som driver skolen, av de nye, spennende strømningene i mellomskrigstiden og av opptakten til 2. verdenskrig som er en skygge i bakgrunnen.

Den andre handler om Samuel Vilner, en jøde fra Vilnius som startet med to tomme hender, bygde opp en liten salgsvirksomhet i Vilnius, klarte å flykte via Britisk Palestina til USA og ble en fremgangsrik forretningsmann og kunstskjønner der. Han er 85 år i novellen og har nettopp kommet seg etter en vellykket dialysebehandling. Han får det for seg at han skal oppsøke sin barndoms Vilnius for å se hva som er igjen av byen, og for å gjenoppfriske minner. Ikke minst minner om Esther. Men byen er ikke helt den samme som den han forlot.

Jeg finner ikke navnet på den tredje hovedpersonen. Han er litauer av nasjonalitet men navnet er ikke viktig - mesteparten av livet har han opptrådt som en "grå eminense". Nå er han gammel og ligger dødssyk på et sykehus. En av pleierne snakker til ham om fortiden hans og alle de menneskene han har ødelagt og han skjønner at hun er barnebarn av en av de som har vært offer for hans mange overgrep som KGB-agent. Pleieren opptrer truende og han er redd for at hun skal skade ham. Han viser til sin makt og innflytelse, men det ser ikke ut som om dette vil hjelpe ham der han ligger. Det er ikke sikkert at personalet på sykehuset bryr seg om hans gamle forbindelser lenger.

Årstall er ikke oppgitt, men jeg har inntrykk av at dette foregår like før Sovjetunionens oppløsning. Vår mann har hatt som sin livsoppgave å forandre Vilnius til å bli en moderne sovjetisk by, rive ned eller bygge om alt som var gammelt, forandre og ødelegge religiøse symboler osv. I dette arbeidet har han ødelagt livet til så mange fiender og rivaler som mulig. Blant annet en skulptør som hadde laget en statue av Sankt Chrisopher som går mot vinden bærende på en baby. Han var opprørt over at noen ville forherlige det å gå mot vinden - han har selv alltid har snudd kappen etter vinden og på den måten holdt seg på høyden gjennom diverse maktskifter mellom statstyre og ikke minst innenfor det sovjetiske systemet. Vår mann representerer også litauerne i boken - jeg vet ikke om det skal ha noen spesiell betydning fra forfatterens side.

De tre langnovellene er hentet fra en større novellesamling som også er oversatt til engelsk. Boken er pent bundet inn og full av fotografier fra det gamle Vilnius.  Jeg synes den er en liten perle. Det er gode små portretter av de svært forskjellige hovedpersonene og så gir den gir et interessant innblikk i Vilnius historie (og egentlig i hele regionens historie).