Denne brasilianske romanen foregår på nåtidsplan i 2012. Heliseu da Motta e Silva er professor i romansk filologi og skal motta en pris for sin mangeårige innsats. Vi møter ham når han omstendelig forbereder mottagelsen. Store deler av boken har form av utkast til takketaler der han gjennomgår livet sitt. Etterhvert tar disse takketalene litt av, og det blir egentlig rene tilbakeblikk selv om det i formen fortsatt er beskrevet som noe han kan finne på å si fra talerstolen. Innimellom møter vi også professorens utredninger om forskjellige lingvistiske temaer som opptar ham.
Tilbakeblikkene er gjennomsyret av noen viktige hendelser i livet hans - de første møtene med sin kone Monica, den manglende kontakten med sønnen allerede i de tidlige barneårene. Avvisning av sønnen når han forteller om adopsjonen han og den mannlige partneren hans har fått godkjent i USA. Heliseus og Monica sitt ekteskapet som kjølner. Det første møtet med den unge studinen Therese som blir hans elskerinne i mange år. Det siste møtet med Therese der hun forlater ham. Og ikke minst Monicas død - fallet fra balkongen i 7. etasje.
Den fortellerteknikken som blir brukt med alle taleutkastene tillater mange gjentakelser. Det synes jeg faktisk fungerer riktig godt i boken. Det blir en gradvis avkledning der vi ser mer og mer av historien og Heliseu fremstår mer og mer naken. Monicas død hører vi om tidlig og gradvis får vi vite mer og mer om fallet. Dette kommer frem i fiktive samtaler Heliseu har med en "kommissær Maigret". Men hele tiden opplever vi at Heliseu holder igjen litt og litt av sannheten og jeg er ikke helt sikker på at vi får vite alt.
Heliseu får det mot slutten for seg at han kanskje kan flytte til USA og gjenoppta kontakten med sønnen. Jeg synes dette gir et tydelig bilde av et menneske som holder på å gå i oppløsning. Hele livet har han foraktet og avvist sin homofile sønn, nå er han gammel og alene og tror at sønnen skal ta seg av ham. Har han aldri hørt sangen "Jeg vil bli som deg, far"? Vi aner også en gryende senilitet, spesielt i en av de siste scenene der han sliter med å knytte slipset sitt ordentlig.
Jeg synes dette var en interessant bok å lese. Det akademiske miljøet ved det brasilianske universitetet (vet ikke hvilken by) er fremmedartet og interessant å lese om. Men den manns-sjåvinistiske professoren er en velkjent figur. Måten han avdekker sin egen nokså patetiske historie er elegant og fungerer godt. Jeg har lest noen omtaler som sier at boken også handler om oppløsning av Brasils samfunnsstrukturer, men det synes jeg det er lite av.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar