Dette er en av de seks finalistene i P2-lytternes romanpris 2017. Boken har fått nokså gode anmeldelser. Jeg valgte den på grunn av bokens tema som er mennesker på vandring i et samfunn preget av krig, og den har klare paralleller til dagens flyktningsituasjonen i landene rundt Europa.
Bokens hovedperson er en ung mann som er på vei fra krigen, på vei mot nord. Han er ikke navngitt men har av og til en parallell personlighet med navnet Jol. Han beveger seg i et landskap preget av krig og ødeleggelser, forbi landsbyer som er forlatt, hus som er nedbrent eller bombardert. Han har vært i en slags fangeleir. Nå befinner han seg i en jevn strøm av likesinnede, andre flyktninger. På veien treffer han en ung gutt som han bare kaller Gutten, og de henger sammen på veien. En stund har de med seg et lite barn på knapt ett år. For det meste forteller han i jeg-person og i nåtid, men av og til får vi glimt fra fortiden der han er sønnen i huset, eller han forteller om sitt opphold i en landsby sammen med en ung jente som kaller han Martin etter sin forsvunne kjæreste. Han har et kroppslig særtrekk - skulderbladene står skarpt ut, nesten som vinger.
Jenta i landsbyen gav ham et kompass som han bruker for å være sikker på retningen - alltid mot nord. Mot slutten av boken kommer han til en grenseovergang mot landet i nord der han tydeligvis kommer fra. Men nå virker det ikke helt som det forjettede land som det fremsto som tidligere - har krigen herjet her også? Kanskje er ikke alle der de var, kanskje det også er like mange ødeleggelser i dette landet?
Boken er ganske god på å beskrive mennesker i drift, på vandring både fysisk og mentalt. Vi hopper en del til mannens opplevelser tidligere og på andre steder. Dette synes jeg stort sett fungerer fint og gir fortellingen dybde. Men så er det alle beskrivelsene av krigens grusomheter - noen ganger synes jeg språket blir så poetisk og drømmende at dette blir nesten dekorativt og det synes jeg ikke noe om, det skaper større avstand til krigens virkelighet.
Jeg savner også et mål, en retning i boken. Selv om boken handler om en reise mot nord synes jeg den mangler dette. I begynnelsen av boken kan det virke som om hovedpersonen er nokså opptatt av at han skal nordover, men etterhvert synes jeg det mister litt betydning, og da blir det på en måte ingenting igjen. Kanskje det er meningen med boken at det skal være sånn, at forfatteren bevisst skildrer mennesker som beveger seg utenfor, uten noe mål, uten fremtid? For meg blir dette likevel en svakhet når jeg leser boken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar