Agnete Pleijel: Dubbeltporträtt

Jeg tok med meg et knippe bøker når vi var i Malmø i fjor høst. Det er så mye svensk litteratur som ikke blir oversatt til norsk. Agneta Pleijel har jeg vært borti for mange år siden. 

Agneta Pleijel skriver her om den østeriske maleren Oskar Kokoschka og forfatteren Agatha Christie. I anledning forfatterens 80-årsdag ønsker barnebarnet hennes å få malt et portrett av henne, og dette går hun motstrebende med på.

Maleren er også nokså lunken til ideen men går til slutt med på prosjektet, inkludert 6 "sittinger", situasjoner der maleren og forfatteren møtes for å forberede maleriet. Maleren ønsker å bli bedre kjent med henne før han begynner å male, men det skal vise seg å være vanskelig. forfatteren vil aldeles ikke snakke om seg selv. I stedet får hun maleren til å snakke om sitt liv, og først og fremst om sitt forhold til Alma Mahler. Alma Mahler var en østerisk komponist men er mest kjent for sine mange forhold til europeiske kunstnere og ekteskap med tre av dem, komponisten Gustav Mahler, arkitekten Walter Gropius og forfatteren Franz Werfel.

Først under femte sitting begynner forfatteren å fortelle om seg selv, sin barndom og sitt første ekteskap med Archie Christie som ble inngått etter en stormende, gjensidig forelskelse.  Hun snakker også om sitt andre ekteskap med arkeologen Max Mallowan som hun traff på en reise i Midt-Østen. Agatha Christie ble svært interessert i arkeologi, fulgte ektemannen på mange utgravinger og har skrevet en rekke kriminalromaner med tema fra arkeologien.

Når forfatteren begynner å fortelle begynner også maleren og male. I den siste sittingen forteller forfatteren om forsvinningsepisoden da hun reiste fra sin utro ektemann. Hun tok inn på et hotell i Harrogate og bodde der i 10 dager før noen oppdaget hvor hun var. Her får vi Agneta Pleijels versjon av episoden.

Vi får noen fine samtaler mellom forfatter og maler, begge langt inne i alderdommen. De snakker om livet, døden, kjærligheten, kunsten og altså om seg selv. Vi vet ikke om disse samtalene noen gang fant sted, eller om Kokoschka malte på grunnlag av fotos. De seks sittingene er Agneta Pleijels fiksjon i likhet med denne versjonen av Mrs. Christies forsvinningsnummer. Men maleriet finnes og det meste som kommer frem om livet til de to kunstnerne er historiske fakta. 

Dette er en bok som er lett og artig å lese, men jeg aner ikke hvorfor Agneta Pleijel har valgt å skrive den. Ikke en stor men en kjekk leseropplevelse.

Ali Smith: Sommer

Dette er den siste boka i årstidskvartetten, fire bøker av Ali Smith med årstidene som titler. Jeg leste de tre første på engelsk, og likte dem svært godt. Aller best likte jeg den første, "Høst". Bøkene har mange fellestrekk. De går rett inn i den britiske nåtiden med forfatterens kritiske blikk på saker som Brexit og internering av flyktninger. De har også tilbakeblikk på historiske hendelser i Storbritannia på nittenhundretallet. I hver av bøkene møter vi også noen relativt ukjente kunstnere og deres verker.

I begynnelsen hadde jeg problemer med denne boka. Jeg klarte ikke å se forbi episoden da den ufordragelige tolvåringen Robert limer fast et timeglass i hånden på storesøster Sacha så hun skjærer seg og må sys med ørten sting, og dette gjør han med hensikt. Skulle dette være hovedpersonene i denne boka? Så jeg leverte den tilbake. Men da Ali Smith skulle snakke om bøkene på Lillehammer tenkte jeg å gi den en sjanse til, i norsk oversettelse denne gangen. Jeg kom et stykke videre men hadde fortsatt problemer. I andre del møter vi Daniel Glück som er 104 år, men så er han i internering med faren og jeg skjønner ikke helt hva som skjer i nåtid og hva som skjer i fortid. Men etter å ha kjempet meg videre kommer gradvis det meste på plass. (Dette er helt i tråd med Ali Smith sin skrivemåte.) Så hadde jeg heller ikke oppdaget at Daniel Glück er den samme som en av de to hovedpersonene i "Høst". Etter hvert kom dette og mange andre forbindelser mellom bøkene på plass, og resten av lesingen var en ren fest. 

Interessant å lese om den forholdsvis korte interneringen av tyskere og italienere under krigen på Isle of Man satt opp mot de kommersialiserte interneringsleirene for flyktninger som ble opprettet i Storbritannia for bare noen få år siden og som er hovedtema i "Vår". Når Covid kom måtte de slippe en del av de flyktningene ut av leirene, men hadde ingen planer for hvordan disse skulle greie seg under epidemien. Dette og andre sider av Covid-situasjonen blir et viktig tema i denne boka.

På Lillehammer hørte jeg også en veldig interessant samtale mellom Ali Smith med oversetter Merete Alfsen. Det må være en krevende oppgave å oversette Ali Smith som er en ordkunstner og ofte bruker fabuleringer rundt engelske ord med dobbeltbetydninger, men det virker som om Alfsen har et svært godt grep om dette.

Kanskje må jeg ta en ekstrarunde gjennom de andre årstidsbøkene, eller kanskje jeg bare skal la de sveve omkring i hukommelsen. Jeg har i alle fall skaffet meg "spin-off"boka "Companion Piece"