Jeg har ikke lest noe av Sem-Sandberg før. Han har skrevet flere bøker med tema nazismen og 2. verdenskrig, blant annet "De fattige i Lodz". I denne boken spiller også nazismen og krigen en viss rolle, nærmest som bakteppe for handlingen. Handlingen foregår på en øy i Oslofjorden og fortelles av Andreas som vokste opp på øya sammen med storesøsteren Minna. Boken starter med at Andreas som voksen reiser tilbake til øya for å sortere dødsboet etter sin fosterfar Johannes. Både Andreas og Minna bodde hos Johannes etter at foreldrene døde under nokså uklare omstendigheter når de var barn. Det skal ha vært en flyulykke, men det er mange ubesvarte spørsmål.
Det er en tung og dyster fortelling. Øya har vært dominert av en rik og eksentrisk godseier som i sin tid fikk tillatelse av Quislings regjering til å etablere en koloni for foreldreløse og fattige barn. Selv hadde godseieren og fruen et sterkt handikappet barn. Mellom godseieren og endel av øyas andre beboere råder det en blanding av hat, utrygghet og misunnelse. Andreas retur på øya virvler opp gammelt støv og gradvis avdekker han hendelser i fortiden som han ikke har vært helt klar over, ikke minst hvorfor Minna oppførte seg sånn som hun gjorde i tiden før hun døde og hvor faren hans egentlig kom fra.
Handlingen er neste klaustrofobisk, en får inntrykk av at øya er en slags jungel som Andreas setter seg mer og mer fast i og at onde krefter er tilstede. Boken skal være inspirert av Shakespeares skuespill og det kan jeg se i det tunge og dystre og mystiske. Men Shakespeare ender skuespillet med en en slags forsoning og avklaring. Det er nok noe avklaring i boken, men jeg kan ikke akkurat se noe forsoning.
Det som jeg savner litt i boken er at personen Johannes ikke trer så tydelig frem. I begynnelsen er han en viktig person å få tak i, men så blir Andreas etterhvert mer opptatt av de andre personene og Johannes kommer helt i skyggen. Hvem var han og hvordan har han påvirket Andreas og Minna?